Hjem / Blogger / Blogg: Tobias Leknes / 8-Game. En introduksjon
En introduksjon til 8-game

8-Game. En introduksjon

8-game

Stadig flere har fått øynene opp for mixed games. Siden 8-game tok over for HORSE som formatet for WSOP sin presti­sje­fulle $50.000 Poker Players Champion­ship har 8-game vært den mest popu­lære formen for mixed games i turne­ringer. I en 8-game­tur­ne­ring får du den herlige spen­ningen ved å gå all-in i No Limit Holdem og den action­fylte runden med Pot Limit Omaha, blandet med rolig manøv­re­ring i Stud, og kanskje den deiligste følelsen i verden – når du bløffer 2400 inn i 18 000 på river i Omaha Hi-Lo og får kast! Under Poker-NM i fjor satte 8-gamen delta­ker­re­kord med hele 80 delta­kere, og det er stadig nye poker­spil­lere som oppdager den gode stem­ningen som finnes rundt poker­bordet hver eneste gang en eller annen form for mixed-game er formatet. Jeg tror du vil bli over­rasket over hvor rask gangen i spillet er, og over hvor avslap­pende atmo­sfæren blir med en gang man beveger seg over til «limit-poker». For å gi deg en flying start inn i vår verden av finur­lige spill og stra­te­giske kriger, vil under­teg­nede og poker​.no, gjennom en artik­kel­serie om 8-game lære deg alt fra grunn­leg­gende regler og de viktigste stra­te­giske elemen­tene i denne nybe­gyn­ner­ar­tik­kelen, til de stra­te­giske og spill­teo­re­tiske gjen­nom­ana­ly­serte mulig­he­tene i den siste og mest avan­serte artik­kelen. Hvis du ønsker en mer omfat­tende innfø­ring i reglene til alle de ulike 8-game-spil­lene, enten før du leser videre, eller etter å ha lest, så vil jeg anbe­fale artik­kelen til upswing­poker: https://​www​.upswing​poker​.com/​m​i​x​e​d​-​g​a​m​e​s​-​8​-​g​a​m​e​-​r​u​l​e​s​-​s​t​r​a​t​egy/.

8-game inne­holder som navnet tilsier 8 forskjel­lige poker­va­ri­anter:

  • 2–7 Trippel Draw Lowball (2–7)
  • Limit Holdem (LHE)
  • Limit Omaha High-Low Eight or Better (O8)
  • Razz
  • Stud
  • Stud High-Lo Eight or Better (Stud 8/​Stud Hi-Lo)
  • No Limit Holdem (NLHE)
  • Pot Limit Omaha (PLO)

En 8-game-turne­ring spille typisk som 6-max og man spiller 6 hender av hvert spill, så her blir det maksi­malt med action og utford­ringer for alle spil­lerne.

Selv om NLH og PLO er med i 8-game er det gjerne «Limit-spil­lene» som ansees som «mixed games». Siden både NLH og PLO både er langt mer kjent, men også har massivt med infor­ma­sjon tilgjen­gelig, vil jeg foku­sere på å lære bort de seks andre spil­lene som utgjør Limit-delen av 8-game. For å gi alle en myk start så starter vi med Limit Holdem.

Limit Holdem
Reglene for Limit Holdem er, med unntak av bettingen, lik som for No Limit Holdem. Som i andre limit­spill betyr det at de to første budrun­dene, preflop og på flop, er smallbet-runder, reste­rende runder er bigbet-runder. Spiller man f.eks. 800‑1600 limits vil blin­dene være 400–800 og et smallbet vil være 800, mens et bigbet vil være 1600. Alle bud og høyninger skjer med stør­relsen på limiten som gjelder for den budrunden. Hva har det så å si for stra­te­gien i Limit Holdem i forhold til No Limit Holdem? For det første vil verdien av høye kort gå opp, et topp-par i LHE vil som regel være nok til å kunne value­bette hver eneste gate uten bekym­ring, så ikke vær bekymret for å høyne KT i cut-off, eller syne i bigb­lind med en svak konge. Lave suited connec­tors og speku­la­tive suitede hender bør du dermed tråd litt varsomt med, og velge riktige situa­sjoner å spille de i preflop. Selv om disse så klart får gode nok odds til å komme seg til river de gangene man flopper drag, vil de ikke kunne få godt nok betalt de gangene man treffer, til at det veier opp for alle gangene man har misset floppen. Med det sagt så sier jeg ikke at du skal folde T8s i bb mot en som har raiset i midt­po­si­sjon, og å trebette 98s på button mot en høyning fra cut-off kan være helt innafor. Men å spille 65s fra tidlig posi­sjon, eller syne i bigb­lind med 84s vil nok vise seg ulønn­somt i lengden.

En viktig egen­skap i Limit Holdem er å kunne value­bette tynt. Mens man i NLHE kanskje søker potcon­troll med topp-par når flushen kommer inn på river er det ikke rom for slik forsik­tighet i limit-vari­anten. En av de vanligste utsag­nene om LHE er at det er nærmest umulig å bløffe. Og selv om den påstanden ikke er helt korrekt så peker den på noe som er viktig – i limit­spill får man typisk en veldig god pris for å syne, spesielt på river, så ikke bli over­rasket over at et bunnpar, eller kanskje til og med ess-høy syner deg ned hele veien. Motstra­te­gien blir som nevnt over å være flink til å value­bette et bredt spekter av hender, og sørge for at motspil­leren som syner ned med et toerpar må frykte mer enn bare et topp-par eller bedre. Si du har høynet i cut-off med A3ss og small blind syner deg – floppen kommer 773hcc, du byr og får syn. Turn kommer 9d, igjen check, bud fra deg og syn, river kommer 6d og du blir checket til igjen – noen vil tenke at her må man trekke i nødbremsen, checke, og håpe at man vinner.

En god spiller derimot vil se at dette er en god anled­ning til få syn av hender som 22, så vel som mange middels sterke ess eller kanskje til og med KQ! Skulle motspiller hatt en 7’er eller et par bedre enn par i 3 ville du trolig sett han høyne på flop eller turn, for å slow­playe i LHE er sjel­dent oppskriften på suksess.

De fleste som forsøker å lære seg å bli bedre i poker får høre at aggre­sjon er viktig, og det gjelder i kanskje enda større grad i limit­spill. Verdens beste limit­spiller, ja til og med compu­terne som har vist seg å være enda bedre, bruker en stra­tegi hvor man uteluk­kende trebetter de hendene man spiller preflop hvis det er en høyning foran (unntaket er fra big blind). Det finnes et par grunner til at dette er en logisk tilnær­mings­me­tode i LHE: For det første så unngår man at (hoved­sa­kelig) bigb­lind kan komme inn i potten på en profi­tabel måte med veldig mange hender, i tillegg tar man initiativ i hånda, og man sørger for at de foran deg vet at man ikke kan stjele billig med margi­nale hender. I No Limit Holdem må man bekymre seg for at man mister mulig­heten til å spille hånda hvis man blir fire­bettet, men her koster det bare en ekstra bigb­lind, så det er aldri en bekym­ring. I tillegg slipper man å dele opp rangen sin i ulike styrke­grader, som gjør at en blir mer ufor­ut­sigbar og i større grad kan ha sterke hender enn hva tilfellet ville vært hvis man syner medium gode hender og høyner de aller beste.

400€ Limit Holdem markerer starten på NM i Dublin – selv om det kanskje ikke høres så action­fylt ut er spillet langt mer spen­nende enn sitt rykte. Vær aggressiv, trebet, check­raise med midtpar, fyr av løse value­bets og lur inn en bløff i en situa­sjon hvor motspiller tror at du bare «må» ha det, og vips så er du den nye limit­kongen etter Høivold, Sjåvik og Iversen i Dublin i mars!

Omaha High-Lo Eight or Better
Omaha Hi-Lo er et såkalt «splitpot-game», altså vil potten deles mellom beste lavhånd og beste høy-hånd, under forut­set­ningen om at noen kvali­fi­serer for å vinne lavpotten. Som det fulle navnet tilsier er denne kvali­fi­se­rings­grensen 8-lav – man må altså ha fem ulike kort som er 8 eller lavere, ess teller både som det høyeste og det laveste kortet. Reglene gjelder som for vanlig Omaha, du må bruke to kort fra hånda og tre på bordet – så vær på vakt, er det ikke minst tre forskjel­lige lave kort i bordet så vil den beste hånda scoope hele potten. Og nettopp det å scoope er det store målet i dette spillet, men mer om det om litt. Den beste lav-hånda man kan lage er A-2–3-4–5, straight og flusher teller ikke mot lav-hånda, så å lage wheel vil tjene deg godt i dette spillet.

Du kan bruke to forskjel­lige kombi­na­sjoner av kort for høy- og lavhånd, så de beste hendene er de som gir deg mange mulig­heter begge veier.

Når du spiller O8 for første gang er det raskt gjort å se poten­sialet i de fleste hender, og selv om de fleste hender er mer jevn­gode enn hva som f.eks. er tilfellet i NLHE, så er det fort gjort å havne i trøbbel om man til stadighet blander seg inn i potter med svake start­hender. Den mest vanlige gruppen av spill­bare hender er de som inne­holder A2 – 60% av gangene vil bordet gi mulighet for å ha en lavhånd, og med A2 vil du ofte ende opp med å ha «nutlow» og dermed være sikret en andel av potten. De fleste hender med A2 er spill­bare fra alle posi­sjoner, men en hånd som AJ92 rainbow (dvs fire ulike sorter) vil være en høyst marginal hånd fra tidlig posi­sjon. Du ønsker gjerne å ha en konge eller dame ved siden av din A2 som gir gode mulig­heter til toppar, lave kort og da spesielt wheel­cards vil også styrke hånda betrak­telig, og sist men ikke minst er hånda så klart en hel del bedre om den er suited/​dobbelsuited. Den aller beste hånda i O8 er AA32ds (double­suited). De fleste hender som inne­holder A3 er også spill­bare, men her kan det lønne seg å kaste de aller dårligste versjo­nene spesielt fra tidlig posi­sjon. Nest i rekka av gode lavhender kommer hender som inne­holder 32, uten et ess blir alltid hånda langt dårli­gere, men med følge av f.eks. et høyt par (KK/​QQ) eller kanskje 64 som gir deg en suit eller to er også slike hender høyst spill­bare.

En kate­gori med hender som anses som dårlige er de middels høye hendene, som f.eks. 9876 eller T986. Disse hendene blir ofte nest best minst en av veiene, om ikke oftere begge. Skulle det komme lave kort vil du ha en av de dårligste lav-hendene som er mulig, og de gangene du lager nutstraight vil det alltid være mulighet for å ta lavpotten for motstan­derne dine. Skulle du lage en straight på et bord som ikke tilbyr lavmu­lig­heter vil du alltid ha den dårlige enden, og for deg som er vant med å spille omaha vet du at det er langt fra en sikker vinner. Disse hendene har det vi kaller ekstremt dårlig «scoop-poten­sial» og bør sjel­dent spilles. Skal du spille hender som dette burde du heller gå for de høyere vari­an­tene. Hender som KQJT, KQT9 og QJT9 er for det første bedre høy-hender, men de har også egen­skapen å treffe hardest de bordene som ikke gir lav-mulig­heter, og dermed kunne scoope!

Det finnes selv­sagt en rekke vari­abler for hvilke hender som er spill­bare, og dette er over­hodet ingen full­stendig over­sikt. Posi­sjon, tenden­sene til de andre spil­lerne på bordet, og dine ferdig­heter burde diktere hvor margi­nale hender du spiller. Når du har kommet deg til flopp og skal manøv­rere gjennom jungelen av mulig­heter er det igjen viktig å huske aggre­sjon. Har du topp-par og kanskje et godt lavdrag til å hjelpe deg på veien, så ikke vær redd for å få flere bets inn i potten. I O8 vil man også være, kanskje i større grad enn noen andre spill, mange spil­lere til flop. I slike situa­sjoner vil man sjel­dent bløffe, men ikke vær redd for å få ekstra bets inn i potten med ufull­førte hender – si du har AhTd5h4c fem-veis og floppen kommer J32hcd, her har du floppet fantas­tisk og vil prøve å få flest mulig til å putte inn maksi­malt med sjetonger. Riktignok har du enda ingen full­ført hånd, men du skal være veldig uheldig om du ikke i det minste ender opp med nutlow. Med mange spil­lere i potten vil det være en gull­gruve for hvert bet som går inn i potten hvis du har f.eks. 40% equity (hvor stor andel av potten du i gjen­nom­snitt vil vinne).

Det er så klart mye mer som skulle vært sagt om dette fantas­tiske spillet, som for øvrig er blitt gjort veldig populær som No Limit-variant på nett. Jeg anbe­faler å teste ut noen av formene og bli litt mer kjent med spillet – i neste artikkel vil jeg fortelle litt mer om de stra­te­giske mulig­he­tene som befinner seg i denne rike poker­va­ri­anten.

2–7 Trippel Draw Lowball

Dette er et nytt spill for mange, men for mange blir det raskt en favo­ritt for her får man virkelig brukt alle egen­skaper som en god poker­spiller. Spillet spilles med en button, small-blind og big-blind som i holdem, men her stopper likhe­tene. Hver spiller får utdelt 5 kort skjult, deretter kan man bytte et valg­fritt antall kort tre ganger, med en budrunde før første bytte, og påføl­gende betting­runder etter hvert bytte. Den med den aller dårligste poker­hånda vinner potten ved show­down, 7-høy slår 9-høy, 9-høy slår ess-høy, ess-høy slår ett par, ett par slår straight, straight slår flush osv. Den alle beste hånda man kan ha er 2–3-4–5-7, så det litt finur­lige navnet “deuce to seven trippel draw lowball” er altså ganske så beskri­vende, man kan bytte tre ganger og den beste hånda man kan ha er 2 til 7.

Spillet inne­holder mange mulighet for stra­te­giske valg. Et av de viktigste tipsene som jeg ikke kan få sagt ofte nok er at alle gode hender inne­holder en 2’er! En enkel måte å illust­rere dette på er å se på de 8 beste hendene man kan ha 2–7:

1. 2–3-4–5-7
2. 2–3-4–6-7
3. 2–3-5–6-7
4. 2–4-5–6-7
5. 2–3-4–5-8
6. 2–3-4–6-8
7. 2–3-5–6-8
8. 2–4-5–6-8

Alle de 8 beste hendene inne­holder en 2’er! Du vil gjøre livet ditt mye enklere, og ikke minst poker­spillet ditt mye mer profi­ta­belt om du i hovedsak spiller hender i dette spillet hvor du starter med en 2’er på hånda. Det finnes defi­ni­tivt situa­sjoner hvor du kan spille hender uten en 2’er, men la dette heller være unntaket som bekrefter regelen.

Numme­re­ringen av hendene ovenfor var ikke bare med for å vise hvor viktig 2’ern er i dette spillet, det er også hvordan vi omtaler ulike hender i dette spillet. Man kan alltids si man har “7-høy” eller “8–6-høy”, men ruti­nerte 2–7 spil­lere har blitt vant til å snakke om hender som “nummer 1” hvis man har 2–3-4–5-7 eller f.eks. “nummer 6” hvis de har 86432. Dette er natur­ligvis ikke noe du trenger å pugge, dette vil komme mer naturlig etter­hvert som du blir vant med spillet. Det som derimot er verdt å merke seg, og som er viktig for å forstå verdien til de ulike hendene er at den dårligste 8-høy som er mulig å ha – 3–5-6–7-8 er “nummer 19”. Dette forteller oss at det er en større forskjell på å ha en god “åtter” (8-høy) versus en dårlig åtter, enn forskjellen på å ha en god åtter og 7-høy.

Når du skal spille dine første hender med 2–7 så vil jeg anbe­fale å spille solide 3-kortshender (hender hvor du bytter to kort på først byttet), og de fleste hender som har fire kort 8 eller lavere og som inne­holder en 2’er. 2–5-7-x-x, 2–4-8-x-x og 2–4-5-x-x er alle hender som kan spilles i de aller fleste situa­sjoner og posi­sjoner. Hender som 2–5-7–8-x, 2–3-5–6-x og til og med 3–4-6–8-x (dette er en bedre hånd enn 3–4-5–7-x siden du ikke risi­kere å få straight) er også alle gode start­hender. Som regel burde du kun stå “pat”, altså la være å bytte, fra start med 8-lav eller bedre, det finnes unntak fra dette, men det er en god hoved­regel å starte med når du spiller dine første hender i dette spillet.

Som i andre limit­spill er det viktig å være aggressiv også i denne spill­formen. Kom inn med en høyning når du spiller hendene dine, og husk at slow­playing fungerer enda dårli­gere i dette spillet enn i noen andre spill. For når du først er “pat” og ikke bytter flere kort så vet alle motstan­derne dine at du har en ferdig hånd. En god regel er å alltid by hvis du var den som byttet færrest kort ved forrige bytte. Hvis du byttet to kort og motspiller byttet en, så checker du alltid selvom du nettopp forbedret til si 8–6-5–3-2, dette er en ideell mulighet til å check-raise! Av andre tips som er verdt å merke seg er at før siste bytte så er J-høy en knepen favo­ritt mot en hånd som bytter 1 kort. Dette betyr at hvis du er i posi­sjon og ser at motspiller bytter ett kort, så vil det som regel være smart å stå med J-høy eller bedre. En feil mange gjør er å tro at det at man mest  sann­synlig har beste hånd gjør at man må by etter siste bytte. Har du stått pat og motspiller byttet et kort så vil du i de fleste tilfeller trenge minst 8-høy for å kunne by. I dette spillet går man som regel etter 8-høy eller bedre, så hvis motspiller f.eks. har 2–4-5–8-x før siste byttet og du har 9–7-5–3-2 og stod pat så vil du riktignok være favo­ritt, men på en 3’er, 6’er og en 7’er så vil motstan­deren din gå forbi. Hvis du skal by for verdi er du avhengig av at han syner deg ned hvis han får en 9’er, T’er eller J for å gå i null på budet, og det vil du oppleve at de færreste gjør! I tillegg vil du tape ekstra mye de gangene de raiser deg og du må betale to bud for å komme til show­down!

Dette spillet inne­holder mange mulig­heter, og du vil oppdage stadig flere av de mens du kommer igang med å utforske spillet. Blant mulig­he­tene jeg enda ikke har nevnt er “å snowe” som er å stå pat med en hånd som egentlig ikke er god i det hele tatt for å bløffe motstan­deren når h*n treffer dårlig. Hvordan gjøre dette effek­tivt i en god stra­tegi er noe av det jeg kommer til å skrive mer om senere, så her er det bare å komme igang med å spille så er du klar for dypere steg inn i mixed games-verdenen ved neste artikkel!

Razz
Her får de som mener de alltid ender opp med en dårlig hånd virkelig valuta for pengene. Razz er et rela­tivt enkelt spill hvor målet er å få den laveste femkorts-kombi­na­sjonen hvor A2345 er den beste hånda – suits er irre­le­vant, og ikke bry deg om straighter heller. Par er dårlig i dette spillet, men som i holdem har man til slutt syv kort å velge fra, så selv om du har et par under­veis trenger du ikke nødven­digvis å spille par til slutt. Razz er et av de tre «Stud-spil­lene» som du finner i HORSE og 8-game. Og før vi går videre vil jeg vise dere hvordan alle Stud-spill er bygd opp:

I samt­lige Stud-spill vil man ha en ante, denne er typisk på mellom 1/​10 og 1/​8 av et bigbet i turne­ringer. I Stud spilles det uten ante, og dealer starter alltid å dele til sete 1 – hver spiller starter med to kort ned og ett kort synlig (dørkortet), dette kalles 3rd-street. Her får alle kort hver for seg, og det finnes ingen felles­kort som vi kjenner fra Holdem og Omaha. I Razz må det dårligste kortet (det høyeste) legge bring-in, skulle flere ha samme kort vil den høyeste suiten (spar (s) – hjerter (h) – ruter (d) – kløver ©) bli bring-in. Spil­leren med høyest kort har også mulighet til å «comp­lete» (iste­denfor bring-in), men dette anbe­faler jeg aldri å gjøre, uansett om du skulle ha fått bring-in med et lavt kort og ha en god hånd. Etter at bring-in er lagt forsetter man med klokka hvor hver spiller kan velge å syne, comp­lete (høyne til et smallbet) eller kaste. Spiller man f.eks. på limits 1000–2000 i en turne­ring vil ante være 200, bring-in 300 og comp­lete 1000. Som i alle limit­spill vil de to første budrun­dene være smallbet, og de reste­rende rundene bigbet.

Spillet forsetter så med et og et kort delt face-up til hver spiller som frem­deles er med i potten, med en budrunde i mellom hvert kort hvor den som har det best synlige (altså det laveste) bordet snakker først, frem til det syvende og siste kortet deles skjult.

3rd street
4th street
5th street
6th street
7th street

Skulle man etter budrunden på 7th street være to eller fler igjen vil altså den beste lavhånda vinne. Det er det høyeste av de fem kortene man spiller som teller først, så f.eks. A2349 vil tape for 45678. Dette bringer meg til et viktig poeng når det kommer til utvalg av start­hender. En nybe­gyn­ner­feil er å tro at en hånd som AT-2 (min nota­sjon for en start­hånd i alle stud-spill, hvor AT er skjult og 2 åpent) er like sterk/​sterkere enn f.eks. 84–6. Faktisk har sist­nevnte cirka 60% sann­syn­lighet til å ende opp som best hånd, og det er en ganske signi­fi­kant ledelse i dette spillet.

Å velge ut riktige start­hender er en essen­siell del av Razz, men fremfor alt er Razz et spill hvor det å stjele er det som vil gi deg profitt i det lange løp. Er det bare høye kort bak deg på 3rd street og du har et lavt kort (8 eller lavere), så er dette en situa­sjon hvor du kan høyne uansett hva dine to skjulte kort skulle være. Skulle du ikke lykkes i å ta ned potten der og da så vil du alltids ha mulig­heten hvis de neste gatene skulle favo­ri­sere deg over motspiller, hvis du da ikke skulle være så heldig å ha en legitim start­hånd i utgangs­punktet. Ettersom motspil­lerne dine også er ute etter å stjele anter og bring-in med sine lave kort blir aggre­sjon viktig også i dette spillet for ikke å gi de andre mulig­heten til å banke på stra­te­gien jeg beskrev over. Har en 3’er completed foran deg og du har f.eks. 84–5, og bring-in som snakker sist har en Q – ikke vær redd for å høyne (2-bette). En stor feil mange nye Razz-spil­lere gjør er å gjøre hånda si face-up ved å kun høyne når de har tre wheel-cards og syne med andre hender som f.eks. 84–5, dette gjør deg ekstremt lett å lese. Å lese bordene til andre er en viktig egen­skap, ikke gi motstan­derne dine mulighet til å forutsi med stor sikkerhet når esset du fikk på 5th street ga deg par eller ikke!

5th street i Stud­spil­lene er ofte et veiskille. Her starter bigbet­run­dene, og hvis du er et godt stykke bak i hånda så gjør du lurt i å komme deg unna her selv om du kanskje får det som virker som attrak­tive potodds. Si du har A6-3-J-T mot xx-7-A-9, så klart er det her en viss sjans for at motspiller har paret esset (eller til og med 9’ern), men hvis ikke potten er eksep­sjo­nelt stor så er det på tide å komme seg vekk når du drar til en dårli­gere hånd enn hva motspiller poten­sielt alle­rede kan ha.

Ellers er det viktigste rådet jeg kan gi i Razz å ta de mulig­he­tene bordet gir deg, by når du for motspiller tilsyne­la­tende er foran, og ikke vær redd for å herocalle motspiller hvis han kun trenger en parring for at hånda de skal være god. En annen ting som jeg skal komme mer innpå i neste artikkel er å legge merke til kortene som er gått – altså kortene som de andre har fått og kastet, når en hånd foldes snus de kortene som før var synlig. Hvis fire av de åtte kortene du trenger for å ta igjen motstan­deren er døde vil det sann­syn­ligvis ikke lønne seg å spille hånda videre. Husk at du ikke trenger å legge merke til alle mulige kort, det er først og fremst de lave kortene som teller, dess­uten er et godt tips å se på hånden din så raskt som mulig – har du en 9’er opp og to knekter under så kan du spare hodet ditt for litt tanke­virk­somhet til neste hånd!

Stud
Stud spilles likt som Razz hvor man ender opp med 7 kort, 4 opp og 3 ned, og med fem betting­runder, men i Stud er det den beste femkorts-hånda som vinner. Håndran­ge­ringen er med andre ord helt lik den du finner i Holdem. Siden man her prøver på å få best hånd blir det spil­leren med det laveste kortet som blir tvunget til å starte budrunden med bring-in (even­tuelt med «comp­lete» som jeg alltid vil fraråde), i reste­rende betting­run­dene er det spil­leren med den beste synlige hånda som snakker først.. Typiske rela­tivt gode start­hender som man i de fleste situa­sjoner velger å spille i Stud er høye par som Q3-Q eller A9-A, tre over­kort til de andres dørkort som AQ-K hvis de andre spil­lerne har knekt eller lavere kort synlig, tre suitede kort, helst med «ekstra mulig­heter», f.eks. 76hh-4h eller ATss-8s, og skjulte par som 88-K. Har man tre like fra start kalles det rolled-up, og dette er natur­ligvis de aller, aller beste start­hen­dene, selv om en lav tress er mer sårbar enn de høyere vari­an­tene er det en utrolig profi­tabel hånd så utnytt den gått de 0,235% av gangene du får en utdelt (ganske nøyaktig halv­parten så ofte som du får aces i holdem).

En viktig ting å være klar over i Stud er at hender har mye likere vinner­sjanser enn hva du kanskje er vant med fra i Holdem. Siden de ikke finnes noen felles­kort i dette spillet vil det være mye lettere å gå forbi et høyere par ved å lage to par selv. En viktig følge av dette er at vi må være veldig obs på hvilke mulig­heter hånda vår gir oss i form av å lage to par i stud. Hvis en med J som dørkort høyner i tidlig posi­sjon inn i en dame og en konge bak han så kan vi anta at han veldig ofte har en sterk hånd – og som du raskt vil forstå etter noen runder Stud så er den mest vanlige hånda å ha fra start nettopp den hånda som parrer dørkortet ditt. Så hvis vi f.eks. har 65–6 og har sett en høyning fra xx-J i tidlig posi­sjon kan vi ganske komfor­ta­belt gi slipp på hånda vår.

Selv om vi får en god pris akkurat der og da må vi anta at motstan­deren vår enten har oss slått, eller har en sterk hånd som T7cc-Jc eller kanskje AK-J som uansett har veldig gode vinner­sjanser med vår hånd. Hånda vår er heller ikke lett å forbedre betrak­telig uten å treffe 6’er, og hvis vi skulle treffe en 6’er (før på det siste kortet) så vil motstander fort skjønne lunta siden vi jo åpen­lyst har paret vårt første kort. Skulle vi derimot ha en hånd som A6-6 vil hånda vår være langt ster­kere! Skulle vi treffe ett ess til vil vi ha aces-up som er en meget sann­synlig vinner­hånd i Stud, og det helt uten at motstan­deren vår kan vite at vi fikk et kort som forbedret hånda vår.

Det er vans­kelig å poeng­tere mange nok ganger hvor viktig det er å være aggressiv i limit­spill, og Stud er natur­ligvis intet unntak. I likhet med Razz kommer det mange åpen­bare situa­sjoner å stjele i, spesielt i sen posi­sjon med det høyeste dørkortet. I eksem­pelet over hvor en J høynet i tidlig posi­sjon og anta­ge­ligvis hadde en sterk hånd er det lov å trå litt varsomt. Er du derimot i kamp i sen posi­sjon mot et som ofte ville høynet uansett er det viktig å slå tilbake med en høyning med både medium og sterke hender. Si et ess har høynet med kun deg med en T’er, og en bring-in med en 2’er bak – i denne situa­sjonen vil esset høyne ekstremt ofte. Ikke vær redd til å komme inn med en høyning med par i ti, men også mer speku­la­tive hender som J9-T eller AQ-T. I Stud­spil­lene handler ofte slike situa­sjoner om å gjøre slike forsøk på å stjele anter og bring-in så dyrt som mulig. Hvis du hver gang kun syner, og lar spil­leren med esset fyre av gårde de gangene han får et skum­melt bord, men også komme seg billig unna hver gang din hånd ser ut til å ha blitt ster­kere, så blir du et enkelt offer for motstan­ders simple aggre­sjon.

Selv om jeg har påpekt at det er viktig med aggre­sjon og stje­ling betyr det ikke at du burde gå helt bananas i alle situa­sjoner. Hvis bordet tillater det kan du så klart forsøke å stjele så ofte som mulig­heten presen­terer seg, men mot gode spil­lere blir du nødt til å velge dine situa­sjoner. Har du 37-A er det helt lov til å gi opp hånda fra start hvis du har flere spil­lere bak deg, og har du 59dd-Jd med tre ruter døde vil det ofte være greit å kaste deg hvis det er en høyning og raise foran deg. Du vil komme i mange unike situa­sjoner, og det å lese bordet og forstå hva slags mulig­heter motstan­derne dine har og forstå når gode bløf­fe­mu­lig­heter kommer opp, og når det er på tid å kutte tapene og kaste korta i mucken, er viktige egen­skaper i Stud.

Dette er så klart bare en kort inngang til Stud og komplek­si­teten til dette spillet er stort. Under WSOP vil du veldig ofte se sterke NLHE spil­lere gjøre det sterkt i Stud, så ikke være redd for å bruke erfa­ringen din derifra. I senere artikler skal jeg gi et større innblikk i hva som skjer på de senere gatene i Stud, gå gjennom litt av mate­ma­tikken som er viktig å forstå for å lykkes, og ikke minst komme med noen lure «triks» som du både må se opp for, men også kan bruke – f.eks. under 8-game i NM i Dublin.

Stud Hi-Lo
Dette spillet går igjen som et av de mest popu­lære spil­lene i 8-game. Spillet fungerer som en blan­ding av Stud og Razz hvor potten deles mellom den beste Stud-hånda og den beste Razz-hånda, men som i Omaha Hi-Lo er det 8-høy som fungerer som kvali­fi­ka­sjons­grensen for en low-hand. Har ingen fem forskjel­lige kort 8 eller lavere ved show­down vil den beste hånda scoope potten. Som i vanlig Stud må det laveste dørkortet legge bring-in (eller comp­lete), mens den ster­keste synlige hånda vil måtte snakke først på alle påføl­gende gater.

Som i O8 ønsker man i Stud8 å starte med hender som har poten­sial til å scoope. En viktig forskjell er derimot at siden man i Stud8 har et eget bord som gir mulig­heter som motstan­deren din ikke kan benytte seg av, ikke har et behov for å dra til nutlow i like stor grad. Mens 9876 f.eks. er en problem­hånd i O8, er 87–6 en meget habil start­hånd i Stud8. Det skjer ofte at kun en av spil­lerne kvali­fi­serer for lav-hånd, og da spiller det ingen rolle hvor lav denne er! Ikke la deg lure til å tro at en lav-hånd alltid vil gi deg halv­parten, og blir potten multiway, eller motspil­leren din får et for skum­melt bord, så kan det være lurt å gi slipp på en dårlig lav hånd uten høy-poten­sialet. Poenget er uansett at du vil spille lave kort som gir deg mulig­heten til å delta i lavpotten, samtidig som de har et poten­sialet til å scoope. De gode start­hen­dene ved siden av «Rolled-up» er tre lave kort i samme suit og par i ess med et lavt kort ved siden av. Hender som 65–4 eller 88–7 er også start­hender som kan spilles i de fleste anled­ninger. Mange lærer tidlig at «razz-hender» som 74–2 eller 28–5 kan være proble­ma­tiske å spille, og dette stemmer til en viss grad. Jeg vil påstå at disse hendene kan være gode hender å stjele med eller forsvare i bring-in, men ikke vær redd for å kaste de i tidlig posi­sjon, eller hvis det er kommet en høyning eller to foran deg. Som i alle high-low spill er esset en liten joker – det er det laveste kortet, samtidig som det gir deg mulighet til å få et nytt ess senere og poten­sielt en vinnende high-hand.

De fleste som skal lære opp nybe­gyn­nere advarer om en rekke «problem­hender» som de anbe­faler å unngå å spille. Dette vil nesten alltid være en over­dri­velse, og de aller beste spil­lerne er de som klarer å spille mange hender og forstå når de gjør seg best. Høye par er ofte kjent som en slik problem­hånd i Stud8. Det krever rett og slett mer av en høy-hånd for å være profi­tabel i Stud8 siden du kun konkurrer om halv­parten av potten om noen skulle lykkes i å kvali­fi­sere for en lav-hånd. Så hender som KJ-Q eller AQ-J er hender som i de aller aller fleste tilfeller skal gå rett i mucken. Men også med en hånd som QJ-J burde du trå varsomt i dette spillet. Ser du på vinner­sjan­sene til QJ-J mot en hånd som 65–4 vil du se at hendene vinner i snitt omtrent halv­parten av potten. Problemet er derimot at spil­leren som har 65–4 vil ha utrolig mye bedre kontroll på hvor han står i hånda, og dermed kunne spille den mer profi­ta­belt. Skulle f.eks. man få bordet 65–4-A-3 vil ofte spil­leren med det høye paret bare måtte velge mellom å bare gi opp, eller å syne ned og håpe på å få igjen halv­parten – dette kan veldig fort vise seg ulønn­somt. Skulle på en annen side spil­leren med 65–4 få si 65–4-6-K og motspil­leren har bordet QJ-J-7-J kan man enkelt kaste og gå videre til neste hånd, for motstan­deren har nesten garan­tert fått tre like, og er uansett langt foran!

Som et utgangs­punkt vil jeg anbe­fale å trå varsomt med høye par, de kan defi­ni­tivt spilles i mange situa­sjoner, men vær selektiv, spill gjerne høye par hvis paret er høyere enn de andre spil­lernes dørkort (husk at ess er høyest!) – eller hvis du har en hånd som QQ-4, det å ha en «over­ras­kende» hånd gir ofte mye ekstra verdi til hånden din fordi motspil­lerne i langt mindre grad vil klare å spille riktig fordi du tror du har en helt annen hånd! Det å ha et ess ved siden av er også en styrke for hånden din. Har du AK-K er sjansen for at en spiller får et ess, som nesten alltid vil hjelpe de hvis de starter med et lavt kort opp, langt mindre!

Etter å ha spilt noen ender for Stud8 vil du raskt få en «feel» for spillet. Husk stadig aggre­sjon, og skulle du komme til situa­sjoner hvor du er garan­tert halve potten så ikke nøl med å få mer penger i potten, selv om du kanskje bare har et gutshot for å scoope hele potten, det er mer enn nok til å tjene penger i lengden! I de fleste Stud-spil­lene er 5th street stedet for å bestemme seg for om man vil fort­sette med hånda. Har du 54–2-8–9 mot xx-6-A-3 så ikke vær redd for å komme deg vekk er og nå for å kutte tapene.

En annen ting som man fort blir vant med er hvem som gjerne byr på en gate – hvis KQ-Q spiller mot AA-5 etter at 5 har completet og KQ-Q har synet på 3rd street, betyr det ikke at AA-5 skal c-bette uansett hva på neste gate. F.eks. på 4th street med KQ-Q-3 mot AA-5-T vil du typisk forvente at først­nevnte byr ut fordi en høy-hånd øker i verdi mot en hånd som tilsyne­la­tende ønsker å få lave kort, men som fikk et ubru­kelig kort. Du vil da ha mulig­heten til å høyne direkte og på den måten slippe nyheten om at du har en sterk høy-hånd, eller spare nyheten til senere i hånda hvor motstander poten­sielt vil være mer usikker på hva slags historie du faktisk forteller.

Mye mer skulle så klart ha blitt sagt om dette fantas­tisk inter­es­sante spillet. Her kommer erfa­rin­gene raskt, og i alle stud­spill gjelder det å øve gjennom å spille hender og se hva motspil­lere ender opp med ved show­down. Jeg husker godt hvordan jeg og Thor Hansen byttet på å gjette på de andre sine hender i Stud-spil­lene under 8-game­tur­ne­ringen i Dublin i våres med stort hell. Det er morsomt hvor raskt man utvikler en forstå­else for hvordan de andre spiller, og hva de har til en hver tid. Når man etter hvert får denne erfa­ringen dukker det også opp nye mulig­heter til å bløffe, finne value­bets der ingen andre finner de, og spre usik­kerhet i hodet til sånne som meg som tror jeg har skjønt akkurat hvor du er. For som jeg alle­rede har nevnt: Ingen­ting slår følelsen av å by et par tusen inn i en pot på noen titall­stusen med en iskald bløff, hvor motstander snur kortene sine og kaster de inn i mucken!

hilsen Tobias Leknes
Bli med å spille 8-Game i Dublin!

Norges­mester i 8-game 2016

Kommentarer

Kommenter

Om Tobias Leknes

x

Sjekk også

Caribbean Poker Party begynner denne uken

Ikke alle er klare for snø og vinter helt enda. Noen har valgt å reise til mer ekso­tiske og varme strøk. Mer bestemt til Baha Mar Casino på Bahamas. Da passer det bra at en av de største poker­tur­ne­rin­gene i ...