Home / Blogger / Blogg: Tobias Leknes / 8-Game. En introduksjon
En introduksjon til 8-game

8-Game. En introduksjon

8-game

Stadig flere har fått øynene opp for mixed games. Siden 8-game tok over for HORSE som formatet for WSOP sin prestisjefulle $50.000 Poker Players Championship har 8-game vært den mest populære formen for mixed games i turneringer. I en 8-gameturnering får du den herlige spenningen ved å gå all-in i No Limit Holdem og den actionfylte runden med Pot Limit Omaha, blandet med rolig manøvrering i Stud, og kanskje den deiligste følelsen i verden – når du bløffer 2400 inn i 18 000 på river i Omaha Hi-Lo og får kast! Under Poker-NM i fjor satte 8-gamen deltakerrekord med hele 80 deltakere, og det er stadig nye pokerspillere som oppdager den gode stemningen som finnes rundt pokerbordet hver eneste gang en eller annen form for mixed-game er formatet. Jeg tror du vil bli overrasket over hvor rask gangen i spillet er, og over hvor avslappende atmosfæren blir med en gang man beveger seg over til «limit-poker». For å gi deg en flying start inn i vår verden av finurlige spill og strategiske kriger, vil undertegnede og poker.no, gjennom en artikkelserie om 8-game lære deg alt fra grunnleggende regler og de viktigste strategiske elementene i denne nybegynnerartikkelen, til de strategiske og spillteoretiske gjennomanalyserte mulighetene i den siste og mest avanserte artikkelen. Hvis du ønsker en mer omfattende innføring i reglene til alle de ulike 8-game-spillene, enten før du leser videre, eller etter å ha lest, så vil jeg anbefale artikkelen til upswingpoker: https://www.upswingpoker.com/mixed-games-8-game-rules-strategy/.

8-game inneholder som navnet tilsier 8 forskjellige pokervarianter:

  • 2-7 Trippel Draw Lowball (2-7)
  • Limit Holdem (LHE)
  • Limit Omaha High-Low Eight or Better (O8)
  • Razz
  • Stud
  • Stud High-Lo Eight or Better (Stud 8/Stud Hi-Lo)
  • No Limit Holdem (NLHE)
  • Pot Limit Omaha (PLO)

En 8-game-turnering spille typisk som 6-max og man spiller 6 hender av hvert spill, så her blir det maksimalt med action og utfordringer for alle spillerne.

Selv om NLH og PLO er med i 8-game er det gjerne «Limit-spillene» som ansees som «mixed games». Siden både NLH og PLO både er langt mer kjent, men også har massivt med informasjon tilgjengelig, vil jeg fokusere på å lære bort de seks andre spillene som utgjør Limit-delen av 8-game. For å gi alle en myk start så starter vi med Limit Holdem.

Limit Holdem
Reglene for Limit Holdem er, med unntak av bettingen, lik som for No Limit Holdem. Som i andre limitspill betyr det at de to første budrundene, preflop og på flop, er smallbet-runder, resterende runder er bigbet-runder. Spiller man f.eks. 800-1600 limits vil blindene være 400-800 og et smallbet vil være 800, mens et bigbet vil være 1600. Alle bud og høyninger skjer med størrelsen på limiten som gjelder for den budrunden. Hva har det så å si for strategien i Limit Holdem i forhold til No Limit Holdem? For det første vil verdien av høye kort gå opp, et topp-par i LHE vil som regel være nok til å kunne valuebette hver eneste gate uten bekymring, så ikke vær bekymret for å høyne KT i cut-off, eller syne i bigblind med en svak konge. Lave suited connectors og spekulative suitede hender bør du dermed tråd litt varsomt med, og velge riktige situasjoner å spille de i preflop. Selv om disse så klart får gode nok odds til å komme seg til river de gangene man flopper drag, vil de ikke kunne få godt nok betalt de gangene man treffer, til at det veier opp for alle gangene man har misset floppen. Med det sagt så sier jeg ikke at du skal folde T8s i bb mot en som har raiset i midtposisjon, og å trebette 98s på button mot en høyning fra cut-off kan være helt innafor. Men å spille 65s fra tidlig posisjon, eller syne i bigblind med 84s vil nok vise seg ulønnsomt i lengden.

En viktig egenskap i Limit Holdem er å kunne valuebette tynt. Mens man i NLHE kanskje søker potcontroll med topp-par når flushen kommer inn på river er det ikke rom for slik forsiktighet i limit-varianten. En av de vanligste utsagnene om LHE er at det er nærmest umulig å bløffe. Og selv om den påstanden ikke er helt korrekt så peker den på noe som er viktig – i limitspill får man typisk en veldig god pris for å syne, spesielt på river, så ikke bli overrasket over at et bunnpar, eller kanskje til og med ess-høy syner deg ned hele veien. Motstrategien blir som nevnt over å være flink til å valuebette et bredt spekter av hender, og sørge for at motspilleren som syner ned med et toerpar må frykte mer enn bare et topp-par eller bedre. Si du har høynet i cut-off med A3ss og small blind syner deg – floppen kommer 773hcc, du byr og får syn. Turn kommer 9d, igjen check, bud fra deg og syn, river kommer 6d og du blir checket til igjen – noen vil tenke at her må man trekke i nødbremsen, checke, og håpe at man vinner.

En god spiller derimot vil se at dette er en god anledning til få syn av hender som 22, så vel som mange middels sterke ess eller kanskje til og med KQ! Skulle motspiller hatt en 7’er eller et par bedre enn par i 3 ville du trolig sett han høyne på flop eller turn, for å slowplaye i LHE er sjeldent oppskriften på suksess.

De fleste som forsøker å lære seg å bli bedre i poker får høre at aggresjon er viktig, og det gjelder i kanskje enda større grad i limitspill. Verdens beste limitspiller, ja til og med computerne som har vist seg å være enda bedre, bruker en strategi hvor man utelukkende trebetter de hendene man spiller preflop hvis det er en høyning foran (unntaket er fra big blind). Det finnes et par grunner til at dette er en logisk tilnærmingsmetode i LHE: For det første så unngår man at (hovedsakelig) bigblind kan komme inn i potten på en profitabel måte med veldig mange hender, i tillegg tar man initiativ i hånda, og man sørger for at de foran deg vet at man ikke kan stjele billig med marginale hender. I No Limit Holdem må man bekymre seg for at man mister muligheten til å spille hånda hvis man blir firebettet, men her koster det bare en ekstra bigblind, så det er aldri en bekymring. I tillegg slipper man å dele opp rangen sin i ulike styrkegrader, som gjør at en blir mer uforutsigbar og i større grad kan ha sterke hender enn hva tilfellet ville vært hvis man syner medium gode hender og høyner de aller beste.

400€ Limit Holdem markerer starten på NM i Dublin – selv om det kanskje ikke høres så actionfylt ut er spillet langt mer spennende enn sitt rykte. Vær aggressiv, trebet, checkraise med midtpar, fyr av løse valuebets og lur inn en bløff i en situasjon hvor motspiller tror at du bare «må» ha det, og vips så er du den nye limitkongen etter Høivold, Sjåvik og Iversen i Dublin i mars!

Omaha High-Lo Eight or Better
Omaha Hi-Lo er et såkalt «splitpot-game», altså vil potten deles mellom beste lavhånd og beste høy-hånd, under forutsetningen om at noen kvalifiserer for å vinne lavpotten. Som det fulle navnet tilsier er denne kvalifiseringsgrensen 8-lav – man må altså ha fem ulike kort som er 8 eller lavere, ess teller både som det høyeste og det laveste kortet. Reglene gjelder som for vanlig Omaha, du må bruke to kort fra hånda og tre på bordet – så vær på vakt, er det ikke minst tre forskjellige lave kort i bordet så vil den beste hånda scoope hele potten. Og nettopp det å scoope er det store målet i dette spillet, men mer om det om litt. Den beste lav-hånda man kan lage er A-2-3-4-5, straight og flusher teller ikke mot lav-hånda, så å lage wheel vil tjene deg godt i dette spillet.

Du kan bruke to forskjellige kombinasjoner av kort for høy- og lavhånd, så de beste hendene er de som gir deg mange muligheter begge veier.

Når du spiller O8 for første gang er det raskt gjort å se potensialet i de fleste hender, og selv om de fleste hender er mer jevngode enn hva som f.eks. er tilfellet i NLHE, så er det fort gjort å havne i trøbbel om man til stadighet blander seg inn i potter med svake starthender. Den mest vanlige gruppen av spillbare hender er de som inneholder A2 – 60% av gangene vil bordet gi mulighet for å ha en lavhånd, og med A2 vil du ofte ende opp med å ha «nutlow» og dermed være sikret en andel av potten. De fleste hender med A2 er spillbare fra alle posisjoner, men en hånd som AJ92 rainbow (dvs fire ulike sorter) vil være en høyst marginal hånd fra tidlig posisjon. Du ønsker gjerne å ha en konge eller dame ved siden av din A2 som gir gode muligheter til toppar, lave kort og da spesielt wheelcards vil også styrke hånda betraktelig, og sist men ikke minst er hånda så klart en hel del bedre om den er suited/dobbelsuited. Den aller beste hånda i O8 er AA32ds (doublesuited). De fleste hender som inneholder A3 er også spillbare, men her kan det lønne seg å kaste de aller dårligste versjonene spesielt fra tidlig posisjon. Nest i rekka av gode lavhender kommer hender som inneholder 32, uten et ess blir alltid hånda langt dårligere, men med følge av f.eks. et høyt par (KK/QQ) eller kanskje 64 som gir deg en suit eller to er også slike hender høyst spillbare.

En kategori med hender som anses som dårlige er de middels høye hendene, som f.eks. 9876 eller T986. Disse hendene blir ofte nest best minst en av veiene, om ikke oftere begge. Skulle det komme lave kort vil du ha en av de dårligste lav-hendene som er mulig, og de gangene du lager nutstraight vil det alltid være mulighet for å ta lavpotten for motstanderne dine. Skulle du lage en straight på et bord som ikke tilbyr lavmuligheter vil du alltid ha den dårlige enden, og for deg som er vant med å spille omaha vet du at det er langt fra en sikker vinner. Disse hendene har det vi kaller ekstremt dårlig «scoop-potensial» og bør sjeldent spilles. Skal du spille hender som dette burde du heller gå for de høyere variantene. Hender som KQJT, KQT9 og QJT9 er for det første bedre høy-hender, men de har også egenskapen å treffe hardest de bordene som ikke gir lav-muligheter, og dermed kunne scoope!

Det finnes selvsagt en rekke variabler for hvilke hender som er spillbare, og dette er overhodet ingen fullstendig oversikt. Posisjon, tendensene til de andre spillerne på bordet, og dine ferdigheter burde diktere hvor marginale hender du spiller. Når du har kommet deg til flopp og skal manøvrere gjennom jungelen av muligheter er det igjen viktig å huske aggresjon. Har du topp-par og kanskje et godt lavdrag til å hjelpe deg på veien, så ikke vær redd for å få flere bets inn i potten. I O8 vil man også være, kanskje i større grad enn noen andre spill, mange spillere til flop. I slike situasjoner vil man sjeldent bløffe, men ikke vær redd for å få ekstra bets inn i potten med ufullførte hender – si du har AhTd5h4c fem-veis og floppen kommer J32hcd, her har du floppet fantastisk og vil prøve å få flest mulig til å putte inn maksimalt med sjetonger. Riktignok har du enda ingen fullført hånd, men du skal være veldig uheldig om du ikke i det minste ender opp med nutlow. Med mange spillere i potten vil det være en gullgruve for hvert bet som går inn i potten hvis du har f.eks. 40% equity (hvor stor andel av potten du i gjennomsnitt vil vinne).

Det er så klart mye mer som skulle vært sagt om dette fantastiske spillet, som for øvrig er blitt gjort veldig populær som No Limit-variant på nett. Jeg anbefaler å teste ut noen av formene og bli litt mer kjent med spillet – i neste artikkel vil jeg fortelle litt mer om de strategiske mulighetene som befinner seg i denne rike pokervarianten.

2-7 Trippel Draw Lowball

Dette er et nytt spill for mange, men for mange blir det raskt en favoritt for her får man virkelig brukt alle egenskaper som en god pokerspiller. Spillet spilles med en button, small-blind og big-blind som i holdem, men her stopper likhetene. Hver spiller får utdelt 5 kort skjult, deretter kan man bytte et valgfritt antall kort tre ganger, med en budrunde før første bytte, og påfølgende bettingrunder etter hvert bytte. Den med den aller dårligste pokerhånda vinner potten ved showdown, 7-høy slår 9-høy, 9-høy slår ess-høy, ess-høy slår ett par, ett par slår straight, straight slår flush osv. Den alle beste hånda man kan ha er 2-3-4-5-7, så det litt finurlige navnet “deuce to seven trippel draw lowball” er altså ganske så beskrivende, man kan bytte tre ganger og den beste hånda man kan ha er 2 til 7.

Spillet inneholder mange mulighet for strategiske valg. Et av de viktigste tipsene som jeg ikke kan få sagt ofte nok er at alle gode hender inneholder en 2’er! En enkel måte å illustrere dette på er å se på de 8 beste hendene man kan ha 2-7:

1. 2-3-4-5-7
2. 2-3-4-6-7
3. 2-3-5-6-7
4. 2-4-5-6-7
5. 2-3-4-5-8
6. 2-3-4-6-8
7. 2-3-5-6-8
8. 2-4-5-6-8

Alle de 8 beste hendene inneholder en 2’er! Du vil gjøre livet ditt mye enklere, og ikke minst pokerspillet ditt mye mer profitabelt om du i hovedsak spiller hender i dette spillet hvor du starter med en 2’er på hånda. Det finnes definitivt situasjoner hvor du kan spille hender uten en 2’er, men la dette heller være unntaket som bekrefter regelen.

Nummereringen av hendene ovenfor var ikke bare med for å vise hvor viktig 2’ern er i dette spillet, det er også hvordan vi omtaler ulike hender i dette spillet. Man kan alltids si man har “7-høy” eller “8-6-høy”, men rutinerte 2-7 spillere har blitt vant til å snakke om hender som “nummer 1” hvis man har 2-3-4-5-7 eller f.eks. “nummer 6” hvis de har 86432. Dette er naturligvis ikke noe du trenger å pugge, dette vil komme mer naturlig etterhvert som du blir vant med spillet. Det som derimot er verdt å merke seg, og som er viktig for å forstå verdien til de ulike hendene er at den dårligste 8-høy som er mulig å ha – 3-5-6-7-8 er “nummer 19”. Dette forteller oss at det er en større forskjell på å ha en god “åtter” (8-høy) versus en dårlig åtter, enn forskjellen på å ha en god åtter og 7-høy.

Når du skal spille dine første hender med 2-7 så vil jeg anbefale å spille solide 3-kortshender (hender hvor du bytter to kort på først byttet), og de fleste hender som har fire kort 8 eller lavere og som inneholder en 2’er. 2-5-7-x-x, 2-4-8-x-x og 2-4-5-x-x er alle hender som kan spilles i de aller fleste situasjoner og posisjoner. Hender som 2-5-7-8-x, 2-3-5-6-x og til og med 3-4-6-8-x (dette er en bedre hånd enn 3-4-5-7-x siden du ikke risikere å få straight) er også alle gode starthender. Som regel burde du kun stå “pat”, altså la være å bytte, fra start med 8-lav eller bedre, det finnes unntak fra dette, men det er en god hovedregel å starte med når du spiller dine første hender i dette spillet.

Som i andre limitspill er det viktig å være aggressiv også i denne spillformen. Kom inn med en høyning når du spiller hendene dine, og husk at slowplaying fungerer enda dårligere i dette spillet enn i noen andre spill. For når du først er “pat” og ikke bytter flere kort så vet alle motstanderne dine at du har en ferdig hånd. En god regel er å alltid by hvis du var den som byttet færrest kort ved forrige bytte. Hvis du byttet to kort og motspiller byttet en, så checker du alltid selvom du nettopp forbedret til si 8-6-5-3-2, dette er en ideell mulighet til å check-raise! Av andre tips som er verdt å merke seg er at før siste bytte så er J-høy en knepen favoritt mot en hånd som bytter 1 kort. Dette betyr at hvis du er i posisjon og ser at motspiller bytter ett kort, så vil det som regel være smart å stå med J-høy eller bedre. En feil mange gjør er å tro at det at man mest  sannsynlig har beste hånd gjør at man må by etter siste bytte. Har du stått pat og motspiller byttet et kort så vil du i de fleste tilfeller trenge minst 8-høy for å kunne by. I dette spillet går man som regel etter 8-høy eller bedre, så hvis motspiller f.eks. har 2-4-5-8-x før siste byttet og du har 9-7-5-3-2 og stod pat så vil du riktignok være favoritt, men på en 3’er, 6’er og en 7’er så vil motstanderen din gå forbi. Hvis du skal by for verdi er du avhengig av at han syner deg ned hvis han får en 9’er, T’er eller J for å gå i null på budet, og det vil du oppleve at de færreste gjør! I tillegg vil du tape ekstra mye de gangene de raiser deg og du må betale to bud for å komme til showdown!

Dette spillet inneholder mange muligheter, og du vil oppdage stadig flere av de mens du kommer igang med å utforske spillet. Blant mulighetene jeg enda ikke har nevnt er “å snowe” som er å stå pat med en hånd som egentlig ikke er god i det hele tatt for å bløffe motstanderen når h*n treffer dårlig. Hvordan gjøre dette effektivt i en god strategi er noe av det jeg kommer til å skrive mer om senere, så her er det bare å komme igang med å spille så er du klar for dypere steg inn i mixed games-verdenen ved neste artikkel!

Razz
Her får de som mener de alltid ender opp med en dårlig hånd virkelig valuta for pengene. Razz er et relativt enkelt spill hvor målet er å få den laveste femkorts-kombinasjonen hvor A2345 er den beste hånda – suits er irrelevant, og ikke bry deg om straighter heller. Par er dårlig i dette spillet, men som i holdem har man til slutt syv kort å velge fra, så selv om du har et par underveis trenger du ikke nødvendigvis å spille par til slutt. Razz er et av de tre «Stud-spillene» som du finner i HORSE og 8-game. Og før vi går videre vil jeg vise dere hvordan alle Stud-spill er bygd opp:

I samtlige Stud-spill vil man ha en ante, denne er typisk på mellom 1/10 og 1/8 av et bigbet i turneringer. I Stud spilles det uten ante, og dealer starter alltid å dele til sete 1 – hver spiller starter med to kort ned og ett kort synlig (dørkortet), dette kalles 3rd-street. Her får alle kort hver for seg, og det finnes ingen felleskort som vi kjenner fra Holdem og Omaha. I Razz må det dårligste kortet (det høyeste) legge bring-in, skulle flere ha samme kort vil den høyeste suiten (spar (s) – hjerter (h) – ruter (d) – kløver (c)) bli bring-in. Spilleren med høyest kort har også mulighet til å «complete» (istedenfor bring-in), men dette anbefaler jeg aldri å gjøre, uansett om du skulle ha fått bring-in med et lavt kort og ha en god hånd. Etter at bring-in er lagt forsetter man med klokka hvor hver spiller kan velge å syne, complete (høyne til et smallbet) eller kaste. Spiller man f.eks. på limits 1000-2000 i en turnering vil ante være 200, bring-in 300 og complete 1000. Som i alle limitspill vil de to første budrundene være smallbet, og de resterende rundene bigbet.

Spillet forsetter så med et og et kort delt face-up til hver spiller som fremdeles er med i potten, med en budrunde i mellom hvert kort hvor den som har det best synlige (altså det laveste) bordet snakker først, frem til det syvende og siste kortet deles skjult.

3rd street
4th street
5th street
6th street
7th street

Skulle man etter budrunden på 7th street være to eller fler igjen vil altså den beste lavhånda vinne. Det er det høyeste av de fem kortene man spiller som teller først, så f.eks. A2349 vil tape for 45678. Dette bringer meg til et viktig poeng når det kommer til utvalg av starthender. En nybegynnerfeil er å tro at en hånd som AT-2 (min notasjon for en starthånd i alle stud-spill, hvor AT er skjult og 2 åpent) er like sterk/sterkere enn f.eks. 84-6. Faktisk har sistnevnte cirka 60% sannsynlighet til å ende opp som best hånd, og det er en ganske signifikant ledelse i dette spillet.

Å velge ut riktige starthender er en essensiell del av Razz, men fremfor alt er Razz et spill hvor det å stjele er det som vil gi deg profitt i det lange løp. Er det bare høye kort bak deg på 3rd street og du har et lavt kort (8 eller lavere), så er dette en situasjon hvor du kan høyne uansett hva dine to skjulte kort skulle være. Skulle du ikke lykkes i å ta ned potten der og da så vil du alltids ha muligheten hvis de neste gatene skulle favorisere deg over motspiller, hvis du da ikke skulle være så heldig å ha en legitim starthånd i utgangspunktet. Ettersom motspillerne dine også er ute etter å stjele anter og bring-in med sine lave kort blir aggresjon viktig også i dette spillet for ikke å gi de andre muligheten til å banke på strategien jeg beskrev over. Har en 3’er completed foran deg og du har f.eks. 84-5, og bring-in som snakker sist har en Q – ikke vær redd for å høyne (2-bette). En stor feil mange nye Razz-spillere gjør er å gjøre hånda si face-up ved å kun høyne når de har tre wheel-cards og syne med andre hender som f.eks. 84-5, dette gjør deg ekstremt lett å lese. Å lese bordene til andre er en viktig egenskap, ikke gi motstanderne dine mulighet til å forutsi med stor sikkerhet når esset du fikk på 5th street ga deg par eller ikke!

5th street i Studspillene er ofte et veiskille. Her starter bigbetrundene, og hvis du er et godt stykke bak i hånda så gjør du lurt i å komme deg unna her selv om du kanskje får det som virker som attraktive potodds. Si du har A6-3-J-T mot xx-7-A-9, så klart er det her en viss sjans for at motspiller har paret esset (eller til og med 9’ern), men hvis ikke potten er eksepsjonelt stor så er det på tide å komme seg vekk når du drar til en dårligere hånd enn hva motspiller potensielt allerede kan ha.

Ellers er det viktigste rådet jeg kan gi i Razz å ta de mulighetene bordet gir deg, by når du for motspiller tilsynelatende er foran, og ikke vær redd for å herocalle motspiller hvis han kun trenger en parring for at hånda de skal være god. En annen ting som jeg skal komme mer innpå i neste artikkel er å legge merke til kortene som er gått – altså kortene som de andre har fått og kastet, når en hånd foldes snus de kortene som før var synlig. Hvis fire av de åtte kortene du trenger for å ta igjen motstanderen er døde vil det sannsynligvis ikke lønne seg å spille hånda videre. Husk at du ikke trenger å legge merke til alle mulige kort, det er først og fremst de lave kortene som teller, dessuten er et godt tips å se på hånden din så raskt som mulig – har du en 9’er opp og to knekter under så kan du spare hodet ditt for litt tankevirksomhet til neste hånd!

Stud
Stud spilles likt som Razz hvor man ender opp med 7 kort, 4 opp og 3 ned, og med fem bettingrunder, men i Stud er det den beste femkorts-hånda som vinner. Håndrangeringen er med andre ord helt lik den du finner i Holdem. Siden man her prøver på å få best hånd blir det spilleren med det laveste kortet som blir tvunget til å starte budrunden med bring-in (eventuelt med «complete» som jeg alltid vil fraråde), i resterende bettingrundene er det spilleren med den beste synlige hånda som snakker først.. Typiske relativt gode starthender som man i de fleste situasjoner velger å spille i Stud er høye par som Q3-Q eller A9-A, tre overkort til de andres dørkort som AQ-K hvis de andre spillerne har knekt eller lavere kort synlig, tre suitede kort, helst med «ekstra muligheter», f.eks. 76hh-4h eller ATss-8s, og skjulte par som 88-K. Har man tre like fra start kalles det rolled-up, og dette er naturligvis de aller, aller beste starthendene, selv om en lav tress er mer sårbar enn de høyere variantene er det en utrolig profitabel hånd så utnytt den gått de 0,235% av gangene du får en utdelt (ganske nøyaktig halvparten så ofte som du får aces i holdem).

En viktig ting å være klar over i Stud er at hender har mye likere vinnersjanser enn hva du kanskje er vant med fra i Holdem. Siden de ikke finnes noen felleskort i dette spillet vil det være mye lettere å gå forbi et høyere par ved å lage to par selv. En viktig følge av dette er at vi må være veldig obs på hvilke muligheter hånda vår gir oss i form av å lage to par i stud. Hvis en med J som dørkort høyner i tidlig posisjon inn i en dame og en konge bak han så kan vi anta at han veldig ofte har en sterk hånd – og som du raskt vil forstå etter noen runder Stud så er den mest vanlige hånda å ha fra start nettopp den hånda som parrer dørkortet ditt. Så hvis vi f.eks. har 65-6 og har sett en høyning fra xx-J i tidlig posisjon kan vi ganske komfortabelt gi slipp på hånda vår.

Selv om vi får en god pris akkurat der og da må vi anta at motstanderen vår enten har oss slått, eller har en sterk hånd som T7cc-Jc eller kanskje AK-J som uansett har veldig gode vinnersjanser med vår hånd. Hånda vår er heller ikke lett å forbedre betraktelig uten å treffe 6’er, og hvis vi skulle treffe en 6’er (før på det siste kortet) så vil motstander fort skjønne lunta siden vi jo åpenlyst har paret vårt første kort. Skulle vi derimot ha en hånd som A6-6 vil hånda vår være langt sterkere! Skulle vi treffe ett ess til vil vi ha aces-up som er en meget sannsynlig vinnerhånd i Stud, og det helt uten at motstanderen vår kan vite at vi fikk et kort som forbedret hånda vår.

Det er vanskelig å poengtere mange nok ganger hvor viktig det er å være aggressiv i limitspill, og Stud er naturligvis intet unntak. I likhet med Razz kommer det mange åpenbare situasjoner å stjele i, spesielt i sen posisjon med det høyeste dørkortet. I eksempelet over hvor en J høynet i tidlig posisjon og antageligvis hadde en sterk hånd er det lov å trå litt varsomt. Er du derimot i kamp i sen posisjon mot et som ofte ville høynet uansett er det viktig å slå tilbake med en høyning med både medium og sterke hender. Si et ess har høynet med kun deg med en T’er, og en bring-in med en 2’er bak – i denne situasjonen vil esset høyne ekstremt ofte. Ikke vær redd til å komme inn med en høyning med par i ti, men også mer spekulative hender som J9-T eller AQ-T. I Studspillene handler ofte slike situasjoner om å gjøre slike forsøk på å stjele anter og bring-in så dyrt som mulig. Hvis du hver gang kun syner, og lar spilleren med esset fyre av gårde de gangene han får et skummelt bord, men også komme seg billig unna hver gang din hånd ser ut til å ha blitt sterkere, så blir du et enkelt offer for motstanders simple aggresjon.

Selv om jeg har påpekt at det er viktig med aggresjon og stjeling betyr det ikke at du burde gå helt bananas i alle situasjoner. Hvis bordet tillater det kan du så klart forsøke å stjele så ofte som muligheten presenterer seg, men mot gode spillere blir du nødt til å velge dine situasjoner. Har du 37-A er det helt lov til å gi opp hånda fra start hvis du har flere spillere bak deg, og har du 59dd-Jd med tre ruter døde vil det ofte være greit å kaste deg hvis det er en høyning og raise foran deg. Du vil komme i mange unike situasjoner, og det å lese bordet og forstå hva slags muligheter motstanderne dine har og forstå når gode bløffemuligheter kommer opp, og når det er på tid å kutte tapene og kaste korta i mucken, er viktige egenskaper i Stud.

Dette er så klart bare en kort inngang til Stud og kompleksiteten til dette spillet er stort. Under WSOP vil du veldig ofte se sterke NLHE spillere gjøre det sterkt i Stud, så ikke være redd for å bruke erfaringen din derifra. I senere artikler skal jeg gi et større innblikk i hva som skjer på de senere gatene i Stud, gå gjennom litt av matematikken som er viktig å forstå for å lykkes, og ikke minst komme med noen lure «triks» som du både må se opp for, men også kan bruke – f.eks. under 8-game i NM i Dublin.

Stud Hi-Lo
Dette spillet går igjen som et av de mest populære spillene i 8-game. Spillet fungerer som en blanding av Stud og Razz hvor potten deles mellom den beste Stud-hånda og den beste Razz-hånda, men som i Omaha Hi-Lo er det 8-høy som fungerer som kvalifikasjonsgrensen for en low-hand. Har ingen fem forskjellige kort 8 eller lavere ved showdown vil den beste hånda scoope potten. Som i vanlig Stud må det laveste dørkortet legge bring-in (eller complete), mens den sterkeste synlige hånda vil måtte snakke først på alle påfølgende gater.

Som i O8 ønsker man i Stud8 å starte med hender som har potensial til å scoope. En viktig forskjell er derimot at siden man i Stud8 har et eget bord som gir muligheter som motstanderen din ikke kan benytte seg av, ikke har et behov for å dra til nutlow i like stor grad. Mens 9876 f.eks. er en problemhånd i O8, er 87-6 en meget habil starthånd i Stud8. Det skjer ofte at kun en av spillerne kvalifiserer for lav-hånd, og da spiller det ingen rolle hvor lav denne er! Ikke la deg lure til å tro at en lav-hånd alltid vil gi deg halvparten, og blir potten multiway, eller motspilleren din får et for skummelt bord, så kan det være lurt å gi slipp på en dårlig lav hånd uten høy-potensialet. Poenget er uansett at du vil spille lave kort som gir deg muligheten til å delta i lavpotten, samtidig som de har et potensialet til å scoope. De gode starthendene ved siden av «Rolled-up» er tre lave kort i samme suit og par i ess med et lavt kort ved siden av. Hender som 65-4 eller 88-7 er også starthender som kan spilles i de fleste anledninger. Mange lærer tidlig at «razz-hender» som 74-2 eller 28-5 kan være problematiske å spille, og dette stemmer til en viss grad. Jeg vil påstå at disse hendene kan være gode hender å stjele med eller forsvare i bring-in, men ikke vær redd for å kaste de i tidlig posisjon, eller hvis det er kommet en høyning eller to foran deg. Som i alle high-low spill er esset en liten joker – det er det laveste kortet, samtidig som det gir deg mulighet til å få et nytt ess senere og potensielt en vinnende high-hand.

De fleste som skal lære opp nybegynnere advarer om en rekke «problemhender» som de anbefaler å unngå å spille. Dette vil nesten alltid være en overdrivelse, og de aller beste spillerne er de som klarer å spille mange hender og forstå når de gjør seg best. Høye par er ofte kjent som en slik problemhånd i Stud8. Det krever rett og slett mer av en høy-hånd for å være profitabel i Stud8 siden du kun konkurrer om halvparten av potten om noen skulle lykkes i å kvalifisere for en lav-hånd. Så hender som KJ-Q eller AQ-J er hender som i de aller aller fleste tilfeller skal gå rett i mucken. Men også med en hånd som QJ-J burde du trå varsomt i dette spillet. Ser du på vinnersjansene til QJ-J mot en hånd som 65-4 vil du se at hendene vinner i snitt omtrent halvparten av potten. Problemet er derimot at spilleren som har 65-4 vil ha utrolig mye bedre kontroll på hvor han står i hånda, og dermed kunne spille den mer profitabelt. Skulle f.eks. man få bordet 65-4-A-3 vil ofte spilleren med det høye paret bare måtte velge mellom å bare gi opp, eller å syne ned og håpe på å få igjen halvparten – dette kan veldig fort vise seg ulønnsomt. Skulle på en annen side spilleren med 65-4 få si 65-4-6-K og motspilleren har bordet QJ-J-7-J kan man enkelt kaste og gå videre til neste hånd, for motstanderen har nesten garantert fått tre like, og er uansett langt foran!

Som et utgangspunkt vil jeg anbefale å trå varsomt med høye par, de kan definitivt spilles i mange situasjoner, men vær selektiv, spill gjerne høye par hvis paret er høyere enn de andre spillernes dørkort (husk at ess er høyest!) – eller hvis du har en hånd som QQ-4, det å ha en «overraskende» hånd gir ofte mye ekstra verdi til hånden din fordi motspillerne i langt mindre grad vil klare å spille riktig fordi du tror du har en helt annen hånd! Det å ha et ess ved siden av er også en styrke for hånden din. Har du AK-K er sjansen for at en spiller får et ess, som nesten alltid vil hjelpe de hvis de starter med et lavt kort opp, langt mindre!

Etter å ha spilt noen ender for Stud8 vil du raskt få en «feel» for spillet. Husk stadig aggresjon, og skulle du komme til situasjoner hvor du er garantert halve potten så ikke nøl med å få mer penger i potten, selv om du kanskje bare har et gutshot for å scoope hele potten, det er mer enn nok til å tjene penger i lengden! I de fleste Stud-spillene er 5th street stedet for å bestemme seg for om man vil fortsette med hånda. Har du 54-2-8-9 mot xx-6-A-3 så ikke vær redd for å komme deg vekk er og nå for å kutte tapene.

En annen ting som man fort blir vant med er hvem som gjerne byr på en gate – hvis KQ-Q spiller mot AA-5 etter at 5 har completet og KQ-Q har synet på 3rd street, betyr det ikke at AA-5 skal c-bette uansett hva på neste gate. F.eks. på 4th street med KQ-Q-3 mot AA-5-T vil du typisk forvente at førstnevnte byr ut fordi en høy-hånd øker i verdi mot en hånd som tilsynelatende ønsker å få lave kort, men som fikk et ubrukelig kort. Du vil da ha muligheten til å høyne direkte og på den måten slippe nyheten om at du har en sterk høy-hånd, eller spare nyheten til senere i hånda hvor motstander potensielt vil være mer usikker på hva slags historie du faktisk forteller.

Mye mer skulle så klart ha blitt sagt om dette fantastisk interessante spillet. Her kommer erfaringene raskt, og i alle studspill gjelder det å øve gjennom å spille hender og se hva motspillere ender opp med ved showdown. Jeg husker godt hvordan jeg og Thor Hansen byttet på å gjette på de andre sine hender i Stud-spillene under 8-gameturneringen i Dublin i våres med stort hell. Det er morsomt hvor raskt man utvikler en forståelse for hvordan de andre spiller, og hva de har til en hver tid. Når man etter hvert får denne erfaringen dukker det også opp nye muligheter til å bløffe, finne valuebets der ingen andre finner de, og spre usikkerhet i hodet til sånne som meg som tror jeg har skjønt akkurat hvor du er. For som jeg allerede har nevnt: Ingenting slår følelsen av å by et par tusen inn i en pot på noen titallstusen med en iskald bløff, hvor motstander snur kortene sine og kaster de inn i mucken!

hilsen Tobias Leknes
Bli med å spille 8-Game i Dublin!

Norgesmester i 8-game 2016

Kommentarer

Kommenter

About Tobias Leknes

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

x

Check Also

Benjamin Ukkestad er chipleader i Freeroll NM!

For en fløte stemning det har vært i Posthallen i kveld, masse mennesker – overhengende godt humør, god mat, god drikke og ikke minst kos og hygge med poker. Hele 353 deltagere møtte opp til Dag 1A av Freeroll NM, ...