På innsiden

Av | 4. mars, 2018| Nyheter

«Jane» ringer på en dør sentralt i Oslo. Det er fredag og klokken er litt over 6. Inne i det godt opplyste lokalet møtes hun av smilende venner og bekjente. Den umiskjennelige duften av nordmenns fredagsmåltid numero uno siver fra kjøkkenet. Det «Jane» nå skal gjøre, er ulovlig i Norge. Hun skal delta i en organisert pokerturnering. Nærmere bestemt en «Taco-turnering», en No Limit Texas Hold’Em-turnering som koster 500 kr.

Klokken slår 18.30 og eieren av klubben opplyser om at turneringen skal starte. Det er 40 mennesker i lokalet. «Jane» kjenner ikke alle, men de aller fleste har hun spilt med før. Hun blir plassert ved siden av han de kaller «Legen». Det er egentlig ikke optimalt, forteller «Jane». Legen er god. Rundt bordene er det håndverkere, lærere, byråkrater og studenter. Stemningen er god. Kanskje ikke så rart. Det er jo tross alt fredag.

Det går ikke helt veien for «Jane». Hun ryker ut etter 4 timers spill. I pausen, mellom munnfullene av taco, ble hun sittende å snakke med en som jobber i et sikkerhetsselskap. Han fortalte at han hadde spart hele året for å reise til Dublin og Poker NM. «Jane» har aldri deltatt på Poker NM i utlandet, men hun forteller at det frister. Hun må bare bli litt mer komfortabel rundt pokerbordet først. «Jane» har nemlig blitt fortalt at hun avgir fysiske tegn når hun spiller, såkalte «tells». Og det vil hun luke bort. Men det krever trening. Mye trening.

 

Sånn kunne en artikkel om en pokerklubb i Oslo sett ut. Dette er den andre siden av bordet. De siste dagenes skriverier om pokermiljøet i Oslo i rikspressen, tegner et bilde av miljøet vi på innsiden overhodet ikke kjenner oss igjen i. Det er nesten komisk å lese om at:

«Pokermiljøet fikk seg en støkk, og litt lys fikk skinne ned i det mørke søkket som også kalles Oslos undergrunn» – Dagbladet 3. mars, 2018

«Det mørke søkket»? Drøyt. Det er tydelig at journalisten aldri har satt sine bein på en pokerklubb, en normal kveld uten razzia. Svært få pokerspillere kjenner seg igjen i beskrivelsene om «spillebuler» og historiene til den nærmest karikerte kilden «Javed»:

«Javed» beskriver et miljø der narkotikamisbruk er helt vanlig. Han sier han selv flere ganger har vært med på å bli ranet når han har vært på en pokerklubb. «Javed» sier han også har blitt vitne til flere grove voldsepisoder på klubbene.

Dette er ikke oss. Jeg vet ikke hvilke klubber «Javed» har vært på, eller om han i det hele tatt eksisterer, men jeg har aldri sett noe i nærheten av dette. Det er så langt fra virkeligheten jeg opplever på Oslos pokerklubber. Det har vært en håndfull ran de siste 15 årene. Greit nok. Men at narkotikamisbruk er helt vanlig? Grove voldsepisoder?

Like fullt, vi skal ikke kimse av alt det negative som skrives i pressen. Hvis klubbene betaler kriminelle gjenger beskyttelsespenger, er det overhodet ikke greit. Det at dette i det hele tatt forekommer, viser at pokeren skriker etter trygge rammer og politibeskyttelse. Hva med å endre lovtekstene og gi oss muligheten til å lage lovlige pokerklubber? Pokermiljøet kommer ikke til å forsvinne på grunn av et par razziaer.

 

Operasjon Gambling

Hele operasjonen virker merkelig og man sitter igjen med en hel del spørsmål. Saken er at én journalist i Aftenposten fikk innpass hos en klubb. Han gikk så «undercover» for et par måneder siden og skrev en artikkel. Deretter virker det som han har lagt press på Lotteritilsynet og Politiet i Oslo. Om det er tilfellet eller ikke, blir bare spekulasjoner, men man kan stille spørsmålstegn ved timingen av aksjonen, samt pressens tilstedeværelse.

Det hele kulminerer i en operasjon, der 100 politifolk raider 5 pokerklubber i Oslo, med pressen på slep. Det ser selvsagt dramatisk ut for hvermannsen når så store styrker rykker ut, men politiet vet like godt som oss i miljøet at å raide en av de «streite» pokerklubbene i Oslo, medfører minimal risiko. Det er vanlige folk som utøver hobbyen sin, ikke hardbarkede kriminelle.

Det er ikke spesielt hemmelig hvor klubbene er og politiet vet godt hvor de holder til, hvem som driver klubbene og hvem som frekventerer der. Det er i alle fall inntrykket innad i miljøet og det underbygges blant annet ved at politiet har vært på besøk hos klubbene før, sjekket hva som foregår og så gått igjen.

Om det var nødvendig å slå inn åpne dører med fullt fungerende ringeklokker med rambukk, kan diskuteres. Men det ser bra ut med rambukk på bilder i media, selvsagt. Pokermiljøet ser farlig ut. At en telefon til klubbeieren hadde gjort samme nytten som en godt regissert razzia med pressen i hælene, får vi bare leve med. Politiet hevdet vel også at de «først hadde blitt gjort oppmerksom på klubbene nå i nyere tid», noe man med tidligere besøk av politiet på klubbene, virker som en noe merkelig uttalelse.

Politiet opplyser også at det ikke er spillerne som er i fokus. Det er eierne og de som profiterer på å arrangere pokerspill som skal tas. Det er fullt forståelig. Spørsmålet er hvorfor ikke politiet kontaktet klubbeierne på dagtid, men så seg nødt til å aksjonere mot klubbene da det var full aktivitet på kvelden. Et av svarene kan være at politiet benyttet seg av anledningen til å trene på sikring av forholdsvis store lokaler, med relativt mange «skurker». Risikoen på å møte på motstand på en pokerklubb er generelt lav, det er stort sett vanlige skattebetalere som spiller kort det er snakk om. Beslagleggelse av pokerbord og utstyr kan være et annet. I tillegg fikk journalistene fantastiske bilder og muligheten til å tegne et bilde av pokermiljøet som er fordelaktig for Lotteritilsynet og deres kamp for å bevare status quo i norsk spillpolitikk. Det er generelt all grunn til å stille spørsmålstegn ved pressens tilstedeværelse og timingen til «operasjon gambling». Det hele virker på oss som et nøye planlagt PR-stunt for å sverte pokermiljøet, men det kan hende det bare er vi som er hårsåre.

 

Det er ingen som påstår at alt er rosenrødt i Oslos pokermiljø. Ja, tusenvis av kroner bytter eier hver kveld (ikke «hundretusenvis», Aftenposten). Ja, det hender at enkelte røyker marijuana (det gjør de dog okke som og det har ingenting med pokeren å gjøre). Å si at narkotikamisbruk er helt vanlig, er rett og slett feil, Dagbladet. Ja, man bryter norsk lov ved å arrangere store turneringer og cashgames. Det gjorde forresten de «skurkene» som bygde skateboard-ramper i skogen på 80-tallet. Det var jo ulovlig en gang, det også.

Pokermiljøet i Norge er fantastisk. Eller kanskje er det bare vi som synes at det å tilbringe tid med likesinnede og utøve hobbyen sin er fantastisk. Det bildet som nå tegnes av hovedstadens pokermiljø i media, står i grell kontrast til TV2s sendinger fra Poker NM på Gardermoen og Dublin. Det er et eller annet som ikke henger på greip her. Har media en agenda her? De store mediehusene tjener millioner av kroner på det nåværende systemet med de affiliateavtaler det innebærer, men at de tegner et ensidig negativt bilde av pokermiljøet i Oslo, har trolig ikke noe med det å gjøre. Men man kan begynne å lure.

Vi i pokermiljøet har fått nok. Når kriminelle gjenger profiterer på at vanlige skattebetalere utøver en hobby, har det gått alt for langt. 500 000 nordmenn spiller poker, la dem gjøre det i lovlige rammer og med storsamfunnets velsignelse. Det nåværende regelverket har kun symbolsk verdi med tillatelse for «kompispoker» og et lovlig poker NM i året. Hvordan skal pokerspillere trene fram mot store turneringer som NM? Hvis «Operasjon Gambling» har vist oss noe som helst, er det at vi er overmodne for et nytt regelverk der poker faktisk er lovlig.

 

 

deluxe pokerkoffert som vist på TV2 banner
deluxe pokerkoffert som vist på TV2 banner

Andre nyheter

NYHETSBREV

Poker.no nyhetsbrev

Bli medlem av Norsk Pokerforbund