Hjem / Nyheter / På innsiden

På innsiden

«Jane» ringer på en dør sentralt i Oslo. Det er fredag og klokken er litt over 6. Inne i det godt opplyste lokalet møtes hun av smilende venner og bekjente. Den umis­kjen­ne­lige duften av nord­menns fredags­måltid numero uno siver fra kjøk­kenet. Det «Jane» nå skal gjøre, er ulovlig i Norge. Hun skal delta i en orga­ni­sert poker­tur­ne­ring. Nærmere bestemt en «Taco-turne­ring», en No Limit Texas Hold’Em-turnering som koster 500 kr.

Klokken slår 18.30 og eieren av klubben opplyser om at turne­ringen skal starte. Det er 40 mennesker i lokalet. «Jane» kjenner ikke alle, men de aller fleste har hun spilt med før. Hun blir plas­sert ved siden av han de kaller «Legen». Det er egentlig ikke opti­malt, forteller «Jane». Legen er god. Rundt bordene er det hånd­ver­kere, lærere, byrå­krater og studenter. Stem­ningen er god. Kanskje ikke så rart. Det er jo tross alt fredag.

Det går ikke helt veien for «Jane». Hun ryker ut etter 4 timers spill. I pausen, mellom munn­fullene av taco, ble hun sittende å snakke med en som jobber i et sikker­hets­sel­skap. Han fortalte at han hadde spart hele året for å reise til Dublin og Poker NM. «Jane» har aldri deltatt på Poker NM i utlandet, men hun forteller at det frister. Hun må bare bli litt mer komfor­tabel rundt poker­bordet først. «Jane» har nemlig blitt fortalt at hun avgir fysiske tegn når hun spiller, såkalte «tells». Og det vil hun luke bort. Men det krever trening. Mye trening.

 

Sånn kunne en artikkel om en poker­klubb i Oslo sett ut. Dette er den andre siden av bordet. De siste dagenes skri­ve­rier om poker­mil­jøet i Oslo i riks­pressen, tegner et bilde av miljøet vi på innsiden over­hodet ikke kjenner oss igjen i. Det er nesten komisk å lese om at:

«Poker­mil­jøet fikk seg en støkk, og litt lys fikk skinne ned i det mørke søkket som også kalles Oslos under­grunn» – Dagbladet 3. mars, 2018

«Det mørke søkket»? Drøyt. Det er tydelig at jour­na­listen aldri har satt sine bein på en poker­klubb, en normal kveld uten razzia. Svært få poker­spil­lere kjenner seg igjen i beskri­vel­sene om «spille­buler» og histo­riene til den nærmest kari­kerte kilden «Javed»:

«Javed» beskriver et miljø der narko­tika­mis­bruk er helt vanlig. Han sier han selv flere ganger har vært med på å bli ranet når han har vært på en poker­klubb. «Javed» sier han også har blitt vitne til flere grove volds­epi­soder på klub­bene.

Dette er ikke oss. Jeg vet ikke hvilke klubber «Javed» har vært på, eller om han i det hele tatt eksis­terer, men jeg har aldri sett noe i nærheten av dette. Det er så langt fra virke­lig­heten jeg opplever på Oslos poker­klubber. Det har vært en hånd­full ran de siste 15 årene. Greit nok. Men at narko­tika­mis­bruk er helt vanlig? Grove volds­epi­soder?

Like fullt, vi skal ikke kimse av alt det nega­tive som skrives i pressen. Hvis klub­bene betaler krimi­nelle gjenger beskyt­tel­ses­penger, er det over­hodet ikke greit. Det at dette i det hele tatt fore­kommer, viser at pokeren skriker etter trygge rammer og politi­be­skyt­telse. Hva med å endre lovteks­tene og gi oss mulig­heten til å lage lovlige poker­klubber? Poker­mil­jøet kommer ikke til å forsvinne på grunn av et par razziaer.

 

Opera­sjon Gambling

Hele opera­sjonen virker merkelig og man sitter igjen med en hel del spørsmål. Saken er at én jour­na­list i Aften­posten fikk innpass hos en klubb. Han gikk så «under­cover» for et par måneder siden og skrev en artikkel. Deretter virker det som han har lagt press på Lotteri­til­synet og Poli­tiet i Oslo. Om det er tilfellet eller ikke, blir bare speku­la­sjoner, men man kan stille spørs­måls­tegn ved timingen av aksjonen, samt pres­sens tilstede­væ­relse.

Det hele kulmi­nerer i en opera­sjon, der 100 politi­folk raider 5 poker­klubber i Oslo, med pressen på slep. Det ser selv­sagt drama­tisk ut for hver­mannsen når så store styrker rykker ut, men poli­tiet vet like godt som oss i miljøet at å raide en av de «streite» poker­klub­bene i Oslo, medfører minimal risiko. Det er vanlige folk som utøver hobbyen sin, ikke hard­bar­kede krimi­nelle.

Det er ikke spesielt hemmelig hvor klub­bene er og poli­tiet vet godt hvor de holder til, hvem som driver klub­bene og hvem som frekven­terer der. Det er i alle fall inntrykket innad i miljøet og det under­bygges blant annet ved at poli­tiet har vært på besøk hos klub­bene før, sjekket hva som foregår og så gått igjen.

Om det var nødvendig å slå inn åpne dører med fullt funge­rende ringe­klokker med rambukk, kan disku­teres. Men det ser bra ut med rambukk på bilder i media, selv­sagt. Poker­mil­jøet ser farlig ut. At en telefon til klubb­ei­eren hadde gjort samme nytten som en godt regis­sert razzia med pressen i hælene, får vi bare leve med. Poli­tiet hevdet vel også at de «først hadde blitt gjort oppmerksom på klub­bene nå i nyere tid», noe man med tidli­gere besøk av poli­tiet på klub­bene, virker som en noe merkelig utta­lelse.

Poli­tiet opplyser også at det ikke er spil­lerne som er i fokus. Det er eierne og de som profi­terer på å arran­gere poker­spill som skal tas. Det er fullt forståelig. Spørs­målet er hvorfor ikke poli­tiet kontaktet klubb­ei­erne på dagtid, men så seg nødt til å aksjo­nere mot klub­bene da det var full akti­vitet på kvelden. Et av svarene kan være at poli­tiet benyttet seg av anled­ningen til å trene på sikring av forholdsvis store lokaler, med rela­tivt mange «skurker». Risi­koen på å møte på motstand på en poker­klubb er gene­relt lav, det er stort sett vanlige skatte­be­ta­lere som spiller kort det er snakk om. Beslag­leg­gelse av poker­bord og utstyr kan være et annet. I tillegg fikk jour­na­lis­tene fantas­tiske bilder og mulig­heten til å tegne et bilde av poker­mil­jøet som er fordel­aktig for Lotteri­til­synet og deres kamp for å bevare status quo i norsk spill­po­li­tikk. Det er gene­relt all grunn til å stille spørs­måls­tegn ved pres­sens tilstede­væ­relse og timingen til «opera­sjon gambling». Det hele virker på oss som et nøye plan­lagt PR-stunt for å sverte poker­mil­jøet, men det kan hende det bare er vi som er hårsåre.

 

Det er ingen som påstår at alt er rosen­rødt i Oslos poker­miljø. Ja, tusenvis av kroner bytter eier hver kveld (ikke «hundre­tu­senvis», Aften­posten). Ja, det hender at enkelte røyker mari­juana (det gjør de dog okke som og det har ingen­ting med pokeren å gjøre). Å si at narko­tika­mis­bruk er helt vanlig, er rett og slett feil, Dagbladet. Ja, man bryter norsk lov ved å arran­gere store turne­ringer og cash­games. Det gjorde forresten de «skur­kene» som bygde skate­board-ramper i skogen på 80-tallet. Det var jo ulovlig en gang, det også.

Poker­mil­jøet i Norge er fantas­tisk. Eller kanskje er det bare vi som synes at det å tilbringe tid med like­sin­nede og utøve hobbyen sin er fantas­tisk. Det bildet som nå tegnes av hoved­sta­dens poker­miljø i media, står i grell kontrast til TV2s sendinger fra Poker NM på Garder­moen og Dublin. Det er et eller annet som ikke henger på greip her. Har media en agenda her? De store medie­hu­sene tjener millioner av kroner på det nåvæ­rende systemet med de affi­li­a­te­av­taler det inne­bærer, men at de tegner et ensidig nega­tivt bilde av poker­mil­jøet i Oslo, har trolig ikke noe med det å gjøre. Men man kan begynne å lure.

Vi i poker­mil­jøet har fått nok. Når krimi­nelle gjenger profi­terer på at vanlige skatte­be­ta­lere utøver en hobby, har det gått alt for langt. 500 000 nord­menn spiller poker, la dem gjøre det i lovlige rammer og med stor­sam­fun­nets velsig­nelse. Det nåvæ­rende regel­verket har kun symbolsk verdi med tilla­telse for «kompispoker» og et lovlig poker NM i året. Hvordan skal poker­spil­lere trene fram mot store turne­ringer som NM? Hvis «Opera­sjon Gambling» har vist oss noe som helst, er det at vi er over­modne for et nytt regel­verk der poker faktisk er lovlig.

 

 

Kommentarer

Kommenter

Om Aylar Lie

x

Sjekk også

Lars Haraldsen

NM2018: Ny Norgesmester i Turbo 6-Max!

Da har vi kåret en ny Norges­mester i Turbo 6-Max, og etter en kort headsup-match så var det Lars Haraldsen fra Asker som trakk det lengste strået, foran Markus Emaus Holm. Lars Haraldsen fikk det på med med og møtte Markus Emaus Holms Floppen ga Holm en knekt i døra, men Haraldsen fortvilte ikke selv om bordet viste Turn kom ...