fbpx
Hjem / Nyheter / - Verdens beste pokerspiller i 2006 hadde vært kjempefisk i dag
Mads Åmot imponerer under poker-NM i Dublin i 2019. Foto: Krists Spruksts / Poker.no

- Verdens beste pokerspiller i 2006 hadde vært kjempefisk i dag

Mads Åmot snakker med Poker​.no om hvor mye vans­ke­li­gere det er å leve av poker i dag enn da han startet i yrket for 13 år siden.

- Nå har jeg tid snart, sier Mads Åmot til Poker​.no idet vi går forbi bord 37 i spille­lo­kalet på City­West her i Dublin.

Vi har forsøkt å få til et intervju med ham i fire dager, men han har rett og slett spilt for god poker til at det har vært ledig tid. Åmot vant Highroller-turne­ringen og endte på tredje­plass i 8‑game Mixed Limit. I tillegg gikk samboer Magrete Løvbrekke helt til topps i Ladies Event (Alle resul­tat­lis­tene finner du i Poker.no-appen, red.anm.).

Det har vært en used­vanlig god uke for fami­lien Åmot-Løvbrekke, men akkurat nå er Åmot ute på glatt­isen i Main Event. Han peker på sjetong­s­takken sin. Den er lav.

Et par timer senere har vi funnet oss et bord innerst i baren mellom bistroen og kafeen. Temaet for inter­vjuet avtalte vi for fire dager siden, da Mads Åmot fortalte over en øl at han synes det er «som natt og dag» å være profe­sjo­nell poker­spiller i dag kontra den gang han begynte i yrket.

Åmot sa opp jobben i matbu­tikken Spar i 2006 for å ta sjansen på at han kunne leve av å spille poker. Det har 34-åringen fra Gausdal klart – i 13 år nå. Med seg på veien hit, har han også en NM-tittel. Åmot vant heads-up-turne­ringen i poker-NM i 2010.

Mads Åmot løp bort fra 8‑game Mixed-turne­ringen for å bli med på seiers­bildet med den nye norges­mes­teren i fami­lien. Foto: Tomas Stacha /​ Poker​.no

- Visste ikke bedre
Da han startet i 2006, var han 20–21 år gammel og trengte ikke å tenke på andre enn seg selv. Nå er han en fami­liefar med samboer og to små barn, på henholdsvis fire og halv­annet år.

- Jeg hadde ikke hatt en nubb­sjans hvis jeg startet karrieren min nå i dag, tror jeg. Da jeg startet, var jeg vel egentlig ikke god nok til å gjøre det, har jeg skjønt i ettertid. Jeg har vært litt heldig, egentlig, og vunnet ganske mye penger i noen turne­ringer. Jeg var vel ok på den tiden, men hadde «runna» bra. Gradvis har det hardnet til. Hadde jeg visst på den tiden hvordan det kom til å bli, hadde jeg gjort en helt annen jobb og hatt en helt annen seriø­sitet rundt spil­lingen min da, forteller Åmot.

Han fort­setter:

- Du er 20 år og tjener bra. Du gjør det du trenger og det går bra. Du tenker aldri «Hva om jeg prøver enda hardere?». Hadde jeg operert sånn den dag i dag, tør jeg nesten ikke tenke på hvordan det hadde gått. Nivået på spillet har hevet seg. Hvis du tar verdens beste poker­spiller i 2006 og setter ham inn på tilsva­rende nivå i dag, så hadde den spil­leren vært en kjempe­fisk.

- Kjempe­fisk?

- Kjempe­fisk! Folk som du anså som ekstremt bra på den tiden, som var verdens­stjerner, hvis du hadde sett dem spille på samme måte i dag, hadde du tenkt «Hva i alle dager er det de holder på med?». Men det var ingen som visste noe særlig mer på den tiden. De hadde anta­gelig mest talent, men gjorde ikke mer jobb rundt det. Det gjorde ingen andre heller, så da holdt det. Nå har alle jobbet stein­hardt og da holder ikke det lenger å bare ha bra intui­sjon og de greiene der.

- Har du sett mange poker­spil­lere som har falt av lasset?

- Det gjelder nok veldig mange. De fleste, vil jeg tro. Man så ikke for seg at det skulle bli så mye vans­ke­li­gere. Det har jo litt med modenhet å gjøre også. Mange var jo unge. I dag har mange familie og barn og føler et helt annet ansvar for å dra inn lønna.

- Hva gjorde at du ble med på lasset videre?

- Jeg har alltid vært veldig inter­es­sert i den teore­tiske delen av spillet og i det å lære. Jeg er litt nerd, rett og slett. Jeg har lært mye av andre spil­lere, coaching­vi­deoer og det å snakke om hender med andre.

- Hva gjør deg til en god poker­spiller?

- Jeg har bra poker­for­stå­else gene­relt, vil jeg påstå. En bra «hand­re­ader», som det kalles – å lese folk inn på hender. Jeg har iall­fall blitt det med årene.

- Hvem er Norges beste poker­spil­lere? Du har lov til å inklu­dere deg selv.

- Jeg skal ikke gjøre det. I Hold ‘em No Limit-turne­ringer er det Preben Stokkan. I PLO cash­games er det Ola Amunds­gård, Espen Solaas og Andreas Torbergsen. Benjamin More­land også. Jeg tror han er en av få i starten av 20-årene som har slått seg opp og blitt full­tids­proff. Jeg har veldig respekt for gamet hans.

Grunn til å smile når du har tjent en kvart million på snaue elleve timers arbeid. Foto: Roy Kvat­ningen /​ Poker​.no

Står opp grytidlig
Åmot tar en slurk av pilsen og sjekker tele­fonen. Svarer på en tekst­mel­ding fra Magrete, som frem­deles spiller Main Event.

Vi flytter samtalen inn på fami­lie­hver­dagen og hvordan logis­tikken fungerer for en poker­spiller med to små barn.

- Jeg står opp fire om morgenen og spiller til halv åtte. Da skal han eldste i barne­hagen, så da er jeg med på å forbe­rede det og kjører dit iblant. Så er det en pause på fire timers tid, men det passer egentlig greit. Etter barne­hagen spiser jeg frokost og jobber med teori til 15-tida.

- Du setter av egen tid til å jobbe med teori?

- Ja. Det avhenger litt av hvor mye action det er. Hvis det er rolig, og det er ofte ganske dødt fram til 12, så det er en fin tid for å «ta en tur i laben», som jeg kaller det.

- Hva spiller du?

- Mitt hoved­spill er Pot Limit Omaha cash­games. Det er mitt ster­keste spill og det jeg foku­serer mest på. Jeg spiller mid-stakes, fra 2–5, 5–10 og noe 10–20. Jeg er litt inn og ut av 10–20.

- Hvor mye disi­plin kreves det for å kunne ha dette som yrke?

- En stor del. En veldig stor del. Det er veldig mange som er talent­fulle poker­spil­lere, veldig flinke på den tekniske delen, men mangler «soft skills», som det kalles. Altså tingene utenfor, som dårlig disi­plin, dårlig penge-mana­ge­ment og så videre.

- Er trening og kost­hold en del av dette?

- Det er defi­ni­tivt en del av det. Hvis du skal jobbe så mye som det kreves, er det i hvert fall en fordel å være i brukbar fysisk forfat­ning. Det å spise greit er også en fordel. Når du er vant til å spille mange timer på rad, begynner du å kjenne det selv når du trenger en pause, for du begynner å gjøre småfeil her og der og skjønner at «Nå er du ikke god – nå må du ta en pause her».

- Og det klarer du å ha disi­plin på?

- Ja, det gjør jeg. – Jeg blir dritir­ri­tert av å spille dårlig. Jeg blir iblant irri­tert av å tape også, selv­føl­gelig, men det er mer irri­te­rende med spille­feil, de tingene du kan kontrol­lere selv. At flip­pene går feil vei eller at noen drar en to-outer på deg, får du ikke gjort noe med uansett. Det må man prøve å bruke minst mulig energi på, selv om det kan være vans­kelig hvis det skjer mange ganger på rad. Hvis det går dårlig i en hel uke og du på dag åtte opplever den tredje grove utdrag­ningen på rad, så kan det gå ei kule varmt.

- Snakker vi da om at PC-musa går vegg­imellom?

- «Signa­tur­movet» er vel bare å løfte musa og dunke den i bordet.

- Du har et «signa­tur­move», ja?

- Jeg har nok det, ler Åmot.

Kan bli lei innimellom
Vi snakker litt om hva som skal til for at han har en bra måned i yrket sitt. Åmot forteller at han er mer opptatt av å spille godt enn hva det økono­miske resul­tatet er fra måned til måned. Sving­nin­gene i PLO er så store at han heller ser dette på årsbasis.

- Du kan jo ha en kjempe­po­sitiv EV («Expected Value») og hvis den er veldig bra, er jeg egentlig fornøyd, gitt at jeg spiller kurser som jeg har en god buffer for å spille. Iblant tar jeg jo shots på høyere kurser og da kan jeg bli misfor­nøyd, hvis jeg runner dårlig der, sier Åmot til Poker​.no.

- Jobbet du lenge nok i Spar til å kunne verd­sette den jobben du har nå?

- Ja! Det gjorde jeg. Jeg likte ikke det noe særlig, for det synes jeg var forfer­delig kjedelig.

- Du kjeder deg ikke nå?

- Nei, jeg liker jobben min, jeg. Det er mange som spør om jeg aldri blir lei. Jo, da. Jeg har vært så lei at jeg har hatt lyst til å spy når jeg har slått på data­skjermen om morgenen, men du blir jo lei av alt iblant. Store deler av tiden synes jeg at dette her er gøy og er moti­vert for å kjøre på, smiler Åmot.

Og når det går så bra som det har gjort her i Dublin i 2019, er det lett å forstå at han synes det er gøy å spille poker.

 

 

Om Roy Kvatningen

x

Sjekk også

Sam Trickett

- En av de mest interessante pokerhendene jeg har sett

Tre av verdens beste spil­lere viste sitt høye nivå i samme hånd. Stephen Chid­wick, Bryn Kenney og Sam Trickett var involvert i en fasci­ne­rende hånd under Triton Super High Roller ...