– Verdens beste pokerspiller i 2006 hadde vært kjempefisk i dag

Mads Åmot snakker med Poker.no om hvor mye vanskeligere det er å leve av poker i dag enn da han startet i yrket for 13 år siden.

– Nå har jeg tid snart, sier Mads Åmot til Poker.no idet vi går forbi bord 37 i spillelokalet på CityWest her i Dublin.

Vi har forsøkt å få til et intervju med ham i fire dager, men han har rett og slett spilt for god poker til at det har vært ledig tid. Åmot vant Highroller-turneringen og endte på tredjeplass i 8-game Mixed Limit. I tillegg gikk samboer Magrete Løvbrekke helt til topps i Ladies Event (Alle resultatlistene finner du i Poker.no-appen, red.anm.).

Det har vært en usedvanlig god uke for familien Åmot-Løvbrekke, men akkurat nå er Åmot ute på glattisen i Main Event. Han peker på sjetongstakken sin. Den er lav.

Et par timer senere har vi funnet oss et bord innerst i baren mellom bistroen og kafeen. Temaet for intervjuet avtalte vi for fire dager siden, da Mads Åmot fortalte over en øl at han synes det er «som natt og dag» å være profesjonell pokerspiller i dag kontra den gang han begynte i yrket.

Åmot sa opp jobben i matbutikken Spar i 2006 for å ta sjansen på at han kunne leve av å spille poker. Det har 34-åringen fra Gausdal klart – i 13 år nå. Med seg på veien hit, har han også en NM-tittel. Åmot vant heads-up-turneringen i poker-NM i 2010.

– Visste ikke bedre
Da han startet i 2006, var han 20-21 år gammel og trengte ikke å tenke på andre enn seg selv. Nå er han en familiefar med samboer og to små barn, på henholdsvis fire og halvannet år.

– Jeg hadde ikke hatt en nubbsjans hvis jeg startet karrieren min nå i dag, tror jeg. Da jeg startet, var jeg vel egentlig ikke god nok til å gjøre det, har jeg skjønt i ettertid. Jeg har vært litt heldig, egentlig, og vunnet ganske mye penger i noen turneringer. Jeg var vel ok på den tiden, men hadde «runna» bra. Gradvis har det hardnet til. Hadde jeg visst på den tiden hvordan det kom til å bli, hadde jeg gjort en helt annen jobb og hatt en helt annen seriøsitet rundt spillingen min da, forteller Åmot.

Han fortsetter:

– Du er 20 år og tjener bra. Du gjør det du trenger og det går bra. Du tenker aldri «Hva om jeg prøver enda hardere?». Hadde jeg operert sånn den dag i dag, tør jeg nesten ikke tenke på hvordan det hadde gått. Nivået på spillet har hevet seg. Hvis du tar verdens beste pokerspiller i 2006 og setter ham inn på tilsvarende nivå i dag, så hadde den spilleren vært en kjempefisk.

– Kjempefisk?

– Kjempefisk! Folk som du anså som ekstremt bra på den tiden, som var verdensstjerner, hvis du hadde sett dem spille på samme måte i dag, hadde du tenkt «Hva i alle dager er det de holder på med?». Men det var ingen som visste noe særlig mer på den tiden. De hadde antagelig mest talent, men gjorde ikke mer jobb rundt det. Det gjorde ingen andre heller, så da holdt det. Nå har alle jobbet steinhardt og da holder ikke det lenger å bare ha bra intuisjon og de greiene der.

– Har du sett mange pokerspillere som har falt av lasset?

– Det gjelder nok veldig mange. De fleste, vil jeg tro. Man så ikke for seg at det skulle bli så mye vanskeligere. Det har jo litt med modenhet å gjøre også. Mange var jo unge. I dag har mange familie og barn og føler et helt annet ansvar for å dra inn lønna.

– Hva gjorde at du ble med på lasset videre?

– Jeg har alltid vært veldig interessert i den teoretiske delen av spillet og i det å lære. Jeg er litt nerd, rett og slett. Jeg har lært mye av andre spillere, coachingvideoer og det å snakke om hender med andre.

– Hva gjør deg til en god pokerspiller?

– Jeg har bra pokerforståelse generelt, vil jeg påstå. En bra «handreader», som det kalles – å lese folk inn på hender. Jeg har iallfall blitt det med årene.

– Hvem er Norges beste pokerspillere? Du har lov til å inkludere deg selv.

– Jeg skal ikke gjøre det. I Hold ‘em No Limit-turneringer er det Preben Stokkan. I PLO cashgames er det Ola Amundsgård, Espen Solaas og Andreas Torbergsen. Benjamin Moreland også. Jeg tror han er en av få i starten av 20-årene som har slått seg opp og blitt fulltidsproff. Jeg har veldig respekt for gamet hans.

Står opp grytidlig
Åmot tar en slurk av pilsen og sjekker telefonen. Svarer på en tekstmelding fra Magrete, som fremdeles spiller Main Event.

Vi flytter samtalen inn på familiehverdagen og hvordan logistikken fungerer for en pokerspiller med to små barn.

– Jeg står opp fire om morgenen og spiller til halv åtte. Da skal han eldste i barnehagen, så da er jeg med på å forberede det og kjører dit iblant. Så er det en pause på fire timers tid, men det passer egentlig greit. Etter barnehagen spiser jeg frokost og jobber med teori til 15-tida.

– Du setter av egen tid til å jobbe med teori?

– Ja. Det avhenger litt av hvor mye action det er. Hvis det er rolig, og det er ofte ganske dødt fram til 12, så det er en fin tid for å «ta en tur i laben», som jeg kaller det.

– Hva spiller du?

– Mitt hovedspill er Pot Limit Omaha cashgames. Det er mitt sterkeste spill og det jeg fokuserer mest på. Jeg spiller mid-stakes, fra 2-5, 5-10 og noe 10-20. Jeg er litt inn og ut av 10-20.

– Hvor mye disiplin kreves det for å kunne ha dette som yrke?

– En stor del. En veldig stor del. Det er veldig mange som er talentfulle pokerspillere, veldig flinke på den tekniske delen, men mangler «soft skills», som det kalles. Altså tingene utenfor, som dårlig disiplin, dårlig penge-management og så videre.

– Er trening og kosthold en del av dette?

– Det er definitivt en del av det. Hvis du skal jobbe så mye som det kreves, er det i hvert fall en fordel å være i brukbar fysisk forfatning. Det å spise greit er også en fordel. Når du er vant til å spille mange timer på rad, begynner du å kjenne det selv når du trenger en pause, for du begynner å gjøre småfeil her og der og skjønner at «Nå er du ikke god – nå må du ta en pause her».

– Og det klarer du å ha disiplin på?

– Ja, det gjør jeg. – Jeg blir dritirritert av å spille dårlig. Jeg blir iblant irritert av å tape også, selvfølgelig, men det er mer irriterende med spillefeil, de tingene du kan kontrollere selv. At flippene går feil vei eller at noen drar en to-outer på deg, får du ikke gjort noe med uansett. Det må man prøve å bruke minst mulig energi på, selv om det kan være vanskelig hvis det skjer mange ganger på rad. Hvis det går dårlig i en hel uke og du på dag åtte opplever den tredje grove utdragningen på rad, så kan det gå ei kule varmt.

– Snakker vi da om at PC-musa går veggimellom?

– «Signaturmovet» er vel bare å løfte musa og dunke den i bordet.

– Du har et «signaturmove», ja?

– Jeg har nok det, ler Åmot.

Kan bli lei innimellom
Vi snakker litt om hva som skal til for at han har en bra måned i yrket sitt. Åmot forteller at han er mer opptatt av å spille godt enn hva det økonomiske resultatet er fra måned til måned. Svingningene i PLO er så store at han heller ser dette på årsbasis.

– Du kan jo ha en kjempepositiv EV («Expected Value») og hvis den er veldig bra, er jeg egentlig fornøyd, gitt at jeg spiller kurser som jeg har en god buffer for å spille. Iblant tar jeg jo shots på høyere kurser og da kan jeg bli misfornøyd, hvis jeg runner dårlig der, sier Åmot til Poker.no.

– Jobbet du lenge nok i Spar til å kunne verdsette den jobben du har nå?

– Ja! Det gjorde jeg. Jeg likte ikke det noe særlig, for det synes jeg var forferdelig kjedelig.

– Du kjeder deg ikke nå?

– Nei, jeg liker jobben min, jeg. Det er mange som spør om jeg aldri blir lei. Jo, da. Jeg har vært så lei at jeg har hatt lyst til å spy når jeg har slått på dataskjermen om morgenen, men du blir jo lei av alt iblant. Store deler av tiden synes jeg at dette her er gøy og er motivert for å kjøre på, smiler Åmot.

Og når det går så bra som det har gjort her i Dublin i 2019, er det lett å forstå at han synes det er gøy å spille poker.