fbpx
Hjem / Nyheter / NM-profilene: Bli bedre kjent med Bjørn-Erik Glenne
Bjorn-Erik Glenne
Bjorn-Erik Glenne.

NM-profilene: Bli bedre kjent med Bjørn-Erik Glenne

- Hva jeg oppnådde for 14–15 år siden, er ikke så fryk­telig inter­es­sant, mener Glenne.

Vi respek­terer selv­sagt Bjørn-Erik Glenne, så vi skal unngå å dvele for mye ved hva han oppnådde som poker­spiller for 14–15 år siden. I stedet starter vi med det som skjedde 16. september 2006.

Det er tross alt bare tolv og et halvt år siden.

16. september 2006 var en lørdag. Bjørn-Erik Glenne befant seg i kasi­noet i Barce­lona, der det ble spilt finale­bord i Euro­pean Poker Tour, som frem­deles var en ung turne­ring, men alle­rede hadde etab­lert seg som den viktigste i euro­peisk poker.

Den ene motstan­deren etter den andre måtte reise seg og forlate finale­bordet. Til slutt satt bare Glenne og én annen spiller igjen. Phil Ivey.

Det var en sjakk­spiller fra Norge, som først nylig hadde begynt å bli komfor­tabel med livepoker, mot ameri­ka­neren som på den tiden hadde spilt inn 43 millioner kroner bare i live­tur­ne­ringer, og som alle anså som den beste poker­spil­leren i verden.

Bjørn-Erik Glenne vant. Han slo Ivey heads-up og kunne etterpå ta imot en sjekk på 5,7 millioner kroner. Selv VG måtte bruke spalte­plass på den presta­sjonen. Da han tre dager senere forsov seg til et intervju med «God morgen, Norge», kunne han endelig kalle seg enn full­blods poker­spiller.

Vel, strengt tatt kunne han selv­føl­gelig kalle seg det før den tid, men det hører jo liksom med til poker­livet at man ikke liker å stå opp 06.00 om morgenen.

Glenne ble faktisk norges­mester alle­rede i 2005. Da vant han det fjerde Main Event på norsk jord, og det siste før turne­ringen ble flyttet uten­lands. Året etter ble turne­ringen spilt i Grebbe­stad.

Over­gangen fra sjakk­spill på elite­nivå til poker­spill på elite­nivå gikk i det hele tatt veldig lett for Oppe­gård-mannen.

Vi hopper 12,5 år fram­over igjen, til februar 2019. Bjørn-Erik Glenne sitter i Alicante i Spania, der han har bosatt seg og jobber med et skrive­pro­sjekt.

Glenne ble i 2018 innlemmet i Norsk Poker­for­bunds Hall of Fame. I tillegg til EPT-seieren i 2006 og NM-triumfen i 2005, begrunnet juryen utnev­nelsen med at han også har en 65.-plass i World Series of Pokers main event, mange andre gode plas­se­ringer, ikke minst online, og med at han i tillegg har vært så viktig for poke­rens fram­marsj i Norge, og blant annet var involvert i stif­telsen av poker­for­bundet.

- Hvordan har du det i dag?

- Fantas­tisk! Jeg føler meg yngre og spre­kere for hver dag som går. Nå skal det for så vidt ikke så mye til, etter ti år i rulle­stol, men det går i veldig positiv retning, sier Glenne til Poker​.no.

- Hvor mye poker har du spilt siden forrige NM?

- Det har dess­verre blitt mye mindre enn jeg hadde håpet, men minimum et par ganger i måneden.

- Hva husker du best fra NM-turne­ringen du vant?

- Det var den første store turne­ringen jeg spilte. Selv om jeg hadde hevdet meg veldig bra i online turne­ringer, og var rangert rundt 30.-plass i verden på den tiden, hadde jeg ikke helt knekt live-koden. I denne turne­ringen klaffet alt og jeg var chippie fra level to og holdt meg der stort sett hele turne­ringen, erindrer Glenne.

- Hva er det beste med å være norges­mester?

- VIP-køen i Dublin. Jeg er over gjen­nom­snittlig glad i titler, men i poker er du ikke bedre enn dine fers­keste resul­tater, så hva jeg oppnådde for 14–15 år siden, er ikke fryk­telig inter­es­sant.

- Når begynte du å spille poker regel­messig?

- Online i 2002 og live i 2005, tror jeg. Jeg spilte en del femkort­spoker fra slutten av 80-tallet og frem til jeg oppdaget Hold ‘em.

- Hva er den viktigste lærdommen du har fått i poker?

- Jeg spiller hoved­sa­kelig turne­ringer og av natur­lige årsaker medfører det bety­delig flere ned- enn oppturer. På samme måte som i livet ellers, har jeg lært meg å glede meg mer over posi­tive enkelt­hen­delser enn jeg plages av for eksempel bad beats og setups. Gi meg en good beat, en seier i en større turne­ring eller en semi-perfekt spilt hånd, og jeg kan tåle hundre nega­tive hendelser ved poker­bordet.

- Hva er den viktigste lærdommen du har fått ellers i livet?

Jeg er født med en muskel­sykdom som gradvis har gjort meg dårli­gere. Av åpen­bare grunner har jeg hatt peri­oder med depre­sjon. Jeg blitt flin­kere til å sette pris på både opp- og nedturer og gleder meg vold­somt over små ting som de fleste tar for gitt, som for eksempel å kunne gå en tur uten rulle­stolen som støtte.

- Hvilken norsk spiller vil du helst ikke ha på bordet ditt og hvorfor?

- Jeg kan ikke nevne noen spesi­fikke personer, men hvis du jubler hemnings­løst over å vinne en coin­flipp eller å gi noen en badbeat, angelshooter eller gene­relt oppfører deg som en idiot, ser jeg helst at drar raskeste veien til hælvete og brenner opp. Heldigvis er det en sjelden opple­velse med norske spil­lere på bordet.

- Hvilken norsk spiller vil du helst ha på bordet ditt og hvorfor?

- Jeg skulle ønske jeg fikk spille en turne­ring til med Thor Hansen på bordet. ❤

- Hvem tror du ville ha vunnet en heads-up-duell mellom Fin Gnatt og Davy Wathne?

- Det blir som å spørre hvem som svømmer raskest av en stein og en klump med bly.

- Og til slutt: Hva liker du best med NM i Dublin?

- I fjor reiste jeg fra Alicante og 25 pluss­grader, landet i Dublin hvor det snødde side­veis og tenkte at det ikke er noe sted i verden jeg heller ville vært enn akkurat der, akkurat da. Etter mine sønner, savner jeg det norske poker­mil­jøet mest etter at jeg emigrerte fra Norge.

Om PokerNM

x

Sjekk også

Bergenser tok innersvingen på alle i fantasiligaen

- Det er jo litt kjipt for Torgeir Hagmann, sier Alex­ander Kobbelt­vedt. Torgeir Hagmann ledet fantasi­li­gaen under poker-NM de fleste dagene som mester­skapet i Dublin fore­gikk. Han var også til ...