fbpx
Hjem / NM2019 / Var all-in med sin siste sjetong – noen timer senere vant han turneringen
Ole Henning Jordheim. Foto: Krists Spruksts / Poker.no

Var all-in med sin siste sjetong – noen timer senere vant han turneringen

Ole Henning Jord­heim hadde én sjetong igjen – på 100 – og var auto­ma­tisk all-in med blinder på 500 og 1000.

Det er et av poke­rens mest berømte uttrykk. Kanskje det mest berømte. «A chip and a chair» er alt du trenger for å vinne en turne­ring.

I teorien er dette selv­sagt korrekt. I praksis er det nesten en umulighet.

Jack Straus ble berømt for å vinne VM-tittelen i 1982 og enda mer berømt for å gjøre det etter at han trodde at han var slått ut av turne­ringen. Det viste seg at én sjetong – en på 500 – lå under en serviett, så han var ikke slått ut likevel. Han doblet seg og endte til slutt opp med å vinne Main Event i WSOP det året.

Her i Dublin fikk vi en reprise i Virgin-turne­ringen, altså turne­ringen for spil­lere som ikke tidli­gere har deltatt i norges­mes­ter­skapet uten­lands. Ole Henning Jord­heim vant turne­ringen, etter at han på et tids­punkt bare hadde én stak­karslig sjetong igjen foran seg.

- Du satt igjen med bare en 100-sjetong på et tids­punkt. Hva var blin­dene på da?

- 500‑1000.

- Så du hadde bare en tiende­dels store­blind igjen?

- Ja. Jeg vant egentlig bare antene, 700. Så smalt det og smalt det videre.

- Du hadde kanskje gitt opp mentalt da?

- Jeg vet ikke. Jeg tenkte liksom «Én chip. Det er nesten litt morsomt å bare ha én chip. Det her må jo gå. Jeg må jo klare det her». Du vet jo om «A Chip and a Chair»-historien. Det var jo noen potter hvor jeg ikke var best, men jeg «riveret» hånda. Da tenkte jeg «Det her er meninga», sier Jord­heim til Poker​.no.

Dette var åpen­bart hans første turne­ring i forbin­delse med NM uten­lands, men Jord­heim – som er fra Hemsedal, men bor i Oslo – forteller at han har spilt poker siden 2005 og lenge har hatt lyst til å ta turen.

- Jeg har hatt lyst til å dra hit lenge. Alle sier at det er kjempegøy. Nå var det en del av vennene mine som dro, så da ble jeg med. Det blir ikke den siste turen hit! Dette ga mersmak.

- Hvordan har pokeren gått ellers under oppholdet ditt her?

- Ikke så bra. Jeg klarte nesten å komme til dag to i Main. Jeg har spilt litt cash og tapt litt der, så det er egentlig bare dette som har gått bra.

- Hvordan skal dette feires?

- Jeg har egentlig ikke tenkt noe over det i det hele tatt. Jeg så ikke for meg at jeg skulle vinne og vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg vinner, men det må jo feires, avslutter Jord­heim.

Om Roy Kvatningen

x

Sjekk også

Neste år kommer vi tidligere – og blir lenger

Cathrine Lea Snildal er som vanlig  uforskammet blid og opplagt. I følge henne og ektemannen er det deiligere å være norsk i Dublin enn i Danmark: - "Neste år kommer vi tidligere - og blir lenger!".