fbpx
Hjem / NM2019 / Preben Stokkan om veien til verdenstoppen i poker – og steinansiktet
Preben Stokkan er kjent for steinansiktet sitt. Foto: Tomas Stacha / Poker.no

Preben Stokkan om veien til verdenstoppen i poker – og steinansiktet

Det sies ofte – kanskje for ofte – at norske poker­spil­lere er i verdens­toppen. En som defi­ni­tivt bidrar til at den påstanden kan forsvares, er 30 år gamle Preben Stokkan fra Harstad.

DUBLIN (Poker​.no): Et raskt googlesøk forteller oss at 41.000 personer på denne kloden driver med lang­renn. Vi skal ikke påstå at dette tallet er rett eller galt, men det er dette tallet vi finner. Vi skal imid­lertid påstå at de beste lang­renns­lø­perne i verden er riks­kjen­diser i Norge. Folke­helter.

Et litt nøyere googlesøk forteller oss at det er 5,5 millioner mennesker her i verden som spiller nett­poker med penger som innsats, altså ordentlig poker. Det første google­søket sa 100 millioner, hvorav 60 i USA, men vi regner det som lite sann­synlig at nesten 20 prosent av ameri­ka­nerne spiller poker, så vi forholder oss til tallet 5,5 millioner.

En liten andel av dem er norske og en enda mindre andel av dem er blant de beste i verden.

Ingen av dem er folke­helter.

Felix Step­hensen er det nærmeste vi kommer, etter at han fulgte opp sin sensa­sjo­nelle andre­plass i World Series of Poker med en plass i gjeste­stolen til Lindmo på NRK og deretter ble norges­mester på Garder­moen. Annette Obre­stad kunne ha vært en kandidat om hun ville, men hun trives best utenfor rampe­lyset.

Uansett, det er ingen tvil om at enkelte norske poker­spil­lere fortjener mer oppmerk­somhet. Vi i Poker.no-redaksjonen gledet oss til å se Preben Stokkan her i Dublin. Han er for tiden i den ypperste verdens­eliten i No Limit Texas Hold ‘em.

Nå sitter vi endelig ved samme bord, helt innerst i spil­ler­lo­kalet på City­west, søndag kveld. Main Event er over – Thomas Syversen ble norges­mester og Stokkan endte på fjerde­plass av 1169 spil­lere. Pokalen til Syversen står igjen borte ved TV-bordet, mens vi inter­vjuer Stokkan i et øde område av salen.

Preben Stokkan ble nummer fire i Main Event 2019. Han ble norges­mester i 2016. Foto: Tomas Stacha /​ Poker​.no

«Om det er noe i livet som skremmer meg?». Preben Stokkan er over­rasket over spørs­målet. Det er også hensikten med å stille det. Jeg ser for meg at det er få ting som over­rasker Stokkan i hver­dagen, ettersom han frem­står så obser­vant og analy­tisk sterk som poker­spiller, så jeg starter med et spørsmål i kate­go­rien «All-in med 4–7 off-suit».

- Eh … Det var et godt spørsmål. Man er jo alltids nervøs på enkelte tids­punkt i livet. Det kan være hva som helst? Jeg vet ikke. Det var et spesielt spørsmål. Jeg har gene­relt sett en positiv hold­ning til livet og er ganske opti­mis­tisk, egentlig, svarer Stokkan.

Det har han all grunn til. Ti år etter at han NM-debu­terte med en 65.-plass i Fixed Limit i Nottingham i 2009, er Preben Stokkan aner­kjent som en av verdens fremste turne­rings­spil­lere.

Bare i løpet av det siste året har han cashet i Party­poker Millions Grand Finale, World Series of Poker to ganger, Euro­pean Poker Tour seks ganger, Caribbean Poker Party to ganger og Caribbean Adven­ture tre ganger. Og dette er kun live­tur­ne­rin­gene. De fleste av cashene henter han på nett.

Opti­mismen er forståelig. Når du jobber hardt for noe, er det naturlig å forvente gode resul­tater.

Før han kom hit til Dublin, vant Preben Stokkan en Power­fest-turne­ring som det kostet 5200 dollar bare å delta i. Start­feltet der var rimelig bruk­bart, for å si det sånn. Da Stokkan kom til Dublin, gikk han rett til en tredje­plass i €2000 Highroller-turne­ringen, før han spilte seg fram til finale­bordet i Main Event i norges­mes­ter­skapet 2019.

Karrieren hans har gått fra den ene høyde­toppen til den andre helt siden han ble norges­mester på Garder­moen i 2016. Bak disse sterke resul­ta­tene finnes det ikke et fnugg av tilfel­dighet.

La oss gå helt tilbake til starten, til den gang Preben Stokkan var 11–12 år gammel. Der finner vi de første tegnene til at han en gang skulle bli en gambler av inter­na­sjo­nalt format.

- Da jeg var veldig ung, hadde jeg en nabo jeg gamblet mye med. Vi gamblet på fotball og basket, vi spilte (kort­spillet) idiot for penger og sånne ting. Jeg var alltid veldig glad i spill. Jeg fant poker som 15–16-åring sammen med et par kompiser, og pokeren var den perfekte kombi­na­sjonen av stra­tegi og gambling. Så begynte vi å spille i et kompislag i Harstad. Jeg elsket det helt fra starten av og har vel spilt poker hver uke helt siden den gang.

- Du spilte kort­spillet idiot for penger?

- Ja, jeg og naboen gjorde det. Vi var skik­kelig unge også, kanskje 11–12-13 år. Med lomme­penger fra mamma, mormor en tante eller fra noen flasker jeg pantet. Jeg likte spille­auto­mater også. Jeg likte gamblingen, samtidig som jeg var skik­kelig inter­es­sert i stra­tegi­spill og spilte det mye på PC-en. Jeg var ganske seriøs med fotballen også, for jeg likte konkur­ranser. Så poker ble den perfekte kombi­na­sjonen av alle tingene jeg likte.

- Hvor langt drev du fotballen?

- Jeg fikk en lang­tids­skade da jeg var 16–17 år. Jeg hadde en sykkel­ulykke og var plut­selig ute i et halvt år. Jeg var aktiv fram til gutte- og junior­nivå, men jeg kom aldri noe langt, det gjorde jeg ikke.

- Må du har gambler­instinktet for å bli så god som du har blitt?

- Du må kanskje ha et spesielt syn på penger. Spesielt som poker­spiller, for skal du nå langt, vil du ha peri­oder der du taper mye. Hvis du er redd for å tape penger, kommer du i situa­sjoner hvor du blir pushet ut. Samtidig kan det jo gå motsatt vei også; hvis du er for glad i å gamble, ryker du i hvert fall ut, sier Stokkan til Poker​.no.

Preben Stokkan i intervju med TV 2 under NM i Dublin. Foto: Tomas Stacha /​ Poker​.no

Preben Stok­kans suksess har en enkel forkla­ring, skal vi tro hoved­per­sonen selv. Det er en kjent forkla­ring, en forkla­ring vi har hørt utal­lige ganger innenfor et vidt spekter av fagfelt og idretter.

Samtidig er det også en forkla­ring som svir for oss som trives best i sofaen, med en skål iskrem i hendene og en god serie på TV.

- Det skyldes at jeg jobber sinns­sykt hardt. Jeg tror at jeg kanskje jobber hardest med gamet av alle, i hvert fall i Norge. Jeg sitter foran PC-en og analy­serer masse hender og prøver å lære meg mate­ma­tisk hvordan man bør spille i veldig mange ulike situa­sjoner. Det går på hardt arbeid, egentlig.

- Det sies at du legger ned et heltids­års­verk på analyse og et heltids­års­verk på å spille. Høres det riktig ut?

- Ja, det er ikke langt unna. Det kan faktisk være korrekt.

- Så du bruker omtrent like mye tid på å analy­sere som på å spille?

- Akkurat nå gjør jeg nesten det. Jeg tror jeg at jeg kanskje spiller margi­nalt mer enn jeg analy­serer, men det er ikke stor forskjell, nei.

- Du er også blitt kjent for stein­an­siktet ditt, for at du sitter veldig rolig og gjør det samme hver gang. Hva er tanke­gangen bak det og hvordan fungerer det?

- Det har fungert ganske bra for meg. Jeg føler kanskje at jeg er en person som har mye følelser i meg, derfor prøver jeg å skjule det så godt som mulig. Så jeg har hatt fokus på at det burde være stilen min, ellers er jeg redd jeg gir bort noen «tells». Hvis du har et sterkt konkur­ranse­instinkt og har veldig lyst til å vinne, vil du også være en person som har mye følelser i deg. Hvis du ikke har de følel­sene, vil du kanskje ikke lykkes i utgangs­punktet, tror Stokkan.

- Det handler kanskje også om å unngå at motspil­lere plukker opp betting­mønster fra deg?

- Ja, det er en del av det. Det er et veldig godt poeng. Det er mange som gjør feil der. Spesielt hvis folk checker/​caller for fort i enkelte situa­sjoner, da kan du skjønne at dette kanskje er en bløff eller at det ikke er en bløff på grunn av hvor raskt de better. Dette ser man online også. Jeg bruker faktisk å telle inni meg. Selv om jeg vet hundre prosent hva jeg skal gjøre, så teller jeg til ti i hodet mitt først.

Harstad­væ­ringen har base i London nå. Der deler han adresse med tre andre norske poker­spil­lere: Espen Solaas, Benjamin More­land og Jonas Gjel­stad.

- De andre tre spiller mest PLO cash­games. Vi er en god poker­gjeng. More­land er bare 20 år. Han er litt sånn som meg, som jobber mye i «solvere» og ser på matten. Det er ikke så mange som gjør det i PLO. Han jobber mye med gamet sitt. Han kommer til å lykkes, spår Preben Stokkan.

- Du har levert oppsikts­vek­kende resul­tater i noen år nå. Hvor god turne­rings­spiller føler du selv at du er på verdens­basis?

- Teore­tisk sett vil jeg si at jeg er i toppen.

- Hvor lenge har du vært det?

- Egentlig ganske lenge. Iall­fall de tre-fire siste årene, da har jeg vært blant de beste, men jeg har også hatt peri­oder der jeg ikke har jobbet hardt nok, hvor jeg har følt at det er 50–100 spil­lere som er bedre enn meg. For et år siden, for eksempel, følte jeg at jeg begynte å dette litt. Så har jeg jobbet veldig hardt for å rette det. Det siste halv­året føler jeg at jeg har vært helt i toppen igjen.

- For meg, og sikkert for mange andre som er glad i poker, er dette vans­kelig å skjønne. Hva er det du manglet da, hvordan oppdaget du det og hvordan kommer du tilbake igjen?

- Nå var det litt spesielt. For cirka ett og et halvt år siden, tror jeg at jeg var helt i toppen. Så kom det en ny soft­ware online, som gjorde at du kunne kalk­u­lere hvordan du spilte helt opti­malt preflopp. Jeg hadde ikke den infor­ma­sjonen tilgjen­gelig, kanskje i seks til ni måneder, mens andre spil­lere hadde det. Da så jeg at andre topp­spil­lere gjorde andre ting preflopp enn hva jeg gjorde. Med én gang jeg fikk den infoen, fikk jeg lagt om stilen min litt. Nå spiller jeg ganske opti­malt.

- Hvor mye fokus har du på å spille opti­malt kontra det å spille motspil­leren, og er det stor forskjell på dette?

- Det er ganske stor forskjell på det. Online spiller jeg hoved­sa­kelig mot de beste hele tiden, så da er fokuset på å spille så opti­malt som mulig. Jeg klarer ikke å spille hundre prosent teore­tisk riktig, det er ingen i verden som klarer det, men jeg prøver. Men når du spiller NM eller mot dårlige spil­lere, må du legge om i en del situa­sjoner. I NM forsøkte jeg å spille mer lav-varians preflopp. Jeg prøvde å ikke gjøre pottene så store preflopp, men heller holde dem lave før flopp og så spille gamet mitt etter flopp. Men så gjør man jo juste­ringer. Du kan jo få «reads» på folk, for eksempel at de syner for ofte på river, så derfor bør jeg ikke bløffe på river. Du må egentlig bare se an situa­sjonen.

Stein­an­siktet sprekker innimellom. Foto: Tomas Stacha /​ Poker​.no

Når du får lov til å grave i hjernen til en poker­spiller i verdens­toppen, gjelder det å utnytte anled­ningen. Å forsøke å finne ut hvilken driv­kraft og tanke­gang som ligger bak suksessen. Jeg gjør mitt beste for å stille utford­rende spørsmål, for å bli best mulig kjent med både poker­spil­leren og personen som bor i Preben Stokkan.

- Har selv­bildet ditt endret seg?

Stokkan tenker seg om før han svarer.

- Jeg får mer oppmerk­somhet i poker­mil­jøet, men poker­mil­jøet er ikke så stort, egentlig. Kanskje er jeg litt mer kjent som «han som spiller poker» der jeg er fra. For 5–6 år siden var jeg ikke det. Du får jo et litt annet selv­bilde. Du er den samme personen, men folk ser anner­ledes på deg. Det er et vans­kelig spørsmål.

- Jeg tror at det er viktig å ikke bli for høy på seg selv, man må innse at man er den samme personen. Den samme personen som har jobbet litt hardt og oppnådd noe. Jeg prøver å tenke at det ikke betyr så mye.

Hvilket spørsmål jeg stilte for å spore Preben Stokkan inn på hva som er driv­kraften hans, husker jeg ikke, men svaret hans er klokt.

- Selv­kri­tikk er viktig. Du må ha den lille at du blir irri­tert på deg selv hvis du gjør feil. Mange har den at de hele tiden skylder på andre. «Faen, det var et dårlig syn!». Jeg tror at det er en dårlig tanke­gang. Jeg prøver alltid å gå tilbake til meg selv. Hvis jeg gjør feil, kan jeg være irri­tert på meg selv i timevis. Det er en dårlig følelse å ha, men det er dette som gjør at jeg går tilbake for å analy­sere feilene mine.

- Det er kanskje poke­rens største para­doks, at mange poker­spil­lere klager på motspil­lere som gjør akkurat de feilene de egentlig håper at motspil­leren skal gjøre, når motspil­lerne har flaks og vinner på det.

- Ja. Jeg prøver alltid å være motsatt der. Hvis jeg selv gjør rett, kan jeg ikke klage på at motspil­lere gjør feil. Det er jo derfor jeg tjener penger på dette. De skal ha litt flaks her og der. Hvis alle hadde spilt perfekt, hadde ingen tjent penger uansett. Du må bare ta de tapene der. Jeg tror ikke hobby­spil­lere er flinke nok til det.

Det er et annet område i pokeren hvor abso­lutt alle kan bli bedre, mener Stokkan.

- Én ting som ingen er flinke på, er hvordan man bør spille finale­bord. Den mate­ma­tikken er veldig anner­ledes, når du har store forskjeller i pris­pen­gene, fra tiende­plass til åttende­plass til femte­plass og så videre. Det går ikke bare på hvordan du spiller preflopp, men også post­flopp. Bigstack spiller for aggres­sivt post­flopp i forhold til short­stack. Hvordan matten blir, er veldig vans­kelig. Det er veldig avan­sert. Du kan bruke «solvere» på dette også, men der har alle abso­lutt mye å lære. Det er ingen som er flinke på dette ennå.

Når han først bruker et årsverk på analyser hvert år, er jo greit at han har noe å bryne seg på …

Stokkan liker utford­ringer. Han liker det så godt at han ikke er sikker på hvor lenge han spiller poker på heltid. Planen er i første omgang å spille ut dette året, og så regner han med at den neste planen blir å spille et år til.

- Jeg prøver å få et par gode «scores» til. Jeg har ingen spesi­fikke ambi­sjoner. Det er veldig gøy å vinne titler, selv­føl­gelig.

- Noen velger å legge opp tidlig, andre velger å spille hele livet? Har du en bestemt plan?

- Planen er egentlig å spille dette året, men jeg tror jeg kommer til å spille minst ett år til, siden det går såpass bra. Jeg liker å jobbe med noe hele tiden. Jeg ville ikke bare lagt opp for å chille resten av livet. Det har jeg ingen planer om å gjøre. Så jeg må finne noe nytt, da, men jeg er usikker på hva det skal være. Det må være noe å bryne seg på, defi­ni­tivt.

- Hvor anner­ledes er livet ditt nå?

- Jeg har på en måte bare spilt poker hele tiden. De siste fire årene har jeg bare spilt poker, men i årene før det var jeg student og delte tiden 50/​50 mellom å være student og å spille poker. Jeg vil ikke si at ting har forandret seg så mye. Før var det student­livet og poker, nå er det masse reising og poker.

- Tilbake til det vi startet med: Hva skremmer deg?

- Det er et godt spørsmål, faktisk, sier Stokkan.

Så blir han stille igjen, mens han tenker over hva han skal svare.

Spørs­målet er hentet fra en podkast som heter «10 Things That Scare Me». Det er 4–5 minutter lange episoder hvor både kjen­diser og vanlige folk forteller hva som skremmer dem, og det kan være alt fra edder­kopper til verdens­øko­no­mien eller plast­for­uren­sing i havet. Svarene sier en del om person­lig­heten til den som svarer.

- Det er jo masse verdens­pro­blemer, som klima­krisen, men jeg liker å tenke at ting ordner seg. Jeg har en positiv outlook, sier Stokkan.

- Det er lov å si at ingen­ting skremmer deg, altså.

- Ja, men det føler jeg blir litt feil. Det er alltid situa­sjoner hvor man blir nervøs eller har en dårlig dag. Det kan være småting. Det er ikke alltid man vet hvorfor noe gjør deg nervøs. Noen ganger er man mer rolig i en situa­sjon enn man skulle tro, men så får du en annen situa­sjon hvor du føler deg dårlig. Det er veldig merkelig, det der med følelser. Jeg må tenke litt på det, konsta­terer Stokkan.

Det er svar, det også. Kanskje ikke et svar på hva som skremmer ham, men defi­ni­tivt et svar på hvorfor han er en av verdens beste poker­spil­lere:

Alt er gjen­nom­tenkt og nøye analy­sert.

 

Om Roy Kvatningen

x

Sjekk også

Norsk Pokerforbund har fått fordelsavtale med SAS

Medlemmer av Norsk Poker­for­bund kan nå få flere fordeler ved å reise med SAS. Norsk Poker­for­bund har blitt såkalt sports­kunde hos SAS, hvilket betyr at medlem­mene kan få redu­sert pris ...