Hvem er du når det blåser som mest?

Pokerakademiet er et norsk pokerfellesskap for spillere som vil utvikle seg. Vi samler erfarne coacher og engasjerte spillere i ett miljø, med fokus på praktisk læring og konkrete resultater. Gjennom denne bloggen deler vi innsikt fra hverdagen som profesjonelle pokerspillere – fra turneringserfaringer og håndanalyser til tanker om mental styrke og langsiktig utvikling.

Sitter på flyet til Praha og tenker at dette er et greit tidspunkt å skrive mitt første reiseinnlegg! Motivasjonen og smilet er på plass. Noen ganger må man klype seg i armen over at dette faktisk er jobben min. Det er en guttedrøm. Jeg er privilegert, og det prøver jeg å huske på, spesielt i de periodene det er lett å glemme. Mars var nemlig en drittmåned.

Ned ca. 30k dollar. Grinder WSOP Circuit på nett – høye kurser, tøffe felt, dag etter dag. I disse feltene får du ingenting gratis. Det er ikke én stor smell som gjør deg sliten – det er den konstante mentale slitasjen. Close run etter close run som ender i ingenting. Hjernen begynner å lage historier. Du vet de ikke stemmer, men det hjelper ikke alltid.

I disse periodene er det viktig å huske på at varians er en del av spillet. Hadde det ikke vært for variansen, hadde det ikke vært mulig å leve av poker. Over tid har jeg begynt å se på varians som et verktøy jeg skal håndtere bedre enn andre. Alle spillere i et felt er eksponert for den samme variansen. Spørsmålet er hvem som håndterer den best. Lange samtaler med Østlyngen for å ventilere ut, lufte tankene og legge vanskelige spots bak seg. Deilig å prate med noen som forstår. Undervurdert. Hjelper alltid. Det er også litt av baktanken med Pokerakademiet-gruppa; bygge et community hvor man deler opp- og nedturer. Løfte hverandre frem.

Det er egentlig det det handler om i det lange løp. Alle kan håndtere en upswing. Det er lett å være i godt humør når alt klaffer. Men hvem er du når styggen på ryggen hvisker deg i øret at du ikke duger? Hvilke tiltak gjør du? Hvordan responderer du?

Jeg tror det er her karakter bygges. Ikke i seiersøyeblikkene, men i perioder som mars.

For min del tok jeg noen konkrete grep. Jeg startet opp med en ny coach – friske øyne på spillet mitt, nye perspektiver. Og effekten kom nesten umiddelbart. Ikke nødvendigvis i resultater, men i motivasjon og struktur. Jeg liker når noen har forventninger til meg. Når det er et felles prosjekt, noe vi jobber mot sammen. Da vil jeg ikke skuffe, verken coachen eller meg selv. Den følelsen er gull verdt.

Kortene bryr seg ikke om hva du fortjener. De husker ikke hva som skjedde i forrige måned. Det er befriende, hvis man klarer se det slik.

Og så litt perspektiv. Før avreise rakk jeg en kort ferie på fjellet med familien. Litt luft, litt ro, litt av det som faktisk betyr noe. Siste trilletur med Mons er dokumentert for ettertiden (bilde vedlagt) – og det er slike øyeblikk som setter resten i perspektiv.

Det å ha noen å snakke med — noen som faktisk forstår — er undervurdert i poker. Det er noe av det vi prøver å bygge i Pokerakademiet. Et sted hvor opp- og nedturer deles, og hvor man løfter hverandre frem. Blir du med? 

– Mats Ullereng, medgründer og coach i Pokerakademiet